Innkalling til menighetsrådsmøte

Innkalling Møte i Røyken menighetsråd

Dato: Torsdag 11. juni 2020

Tid: Kl. 19.00-21.30

Sted: Røyken menighetshus

Til:

Faste medlemmer: Ida Marie Aarak, Kristin Bonnerud, Åge Rasmussen, Arne Bertheussen, Harald S. Kjos, Stephen Sirris og Ellen Martha Blaasvær.

Varamedlemmer: Sigmund Hole, Hans Frivold

Forfall: Ingen

Åpning kl. 19.00: v/Stephen

Sak 41/20: Godkjenning av innkalling

Forslag til vedtak: Innkalling godkjent

Sak 42/20: Godkjenning av protokoll

Forslag til vedtak: Protokoll godkjent

Sak 43/20 Siden sist

-          Nytt fra ansatte v/Heidi, Tove og Ellen Martha

-           Nytt fra utvalgene v/Arne, Ida Marie og Stephen

-           Nytt fra fellesrådet v/Åge:

Sak 44/20 Gudstjenesteordning for Teglen kl. 11. Saksutredning fra Gudstjeneste- og kulturutvalget i Røyken menighet (vedlegg – liturgens agende)

Bakgrunn

Røyken menighetsråd oppnevnte i møte 27. februar 2020 et Gudstjeneste- og kulturutvalg for Røyken menighet. Utvalget består av Halvor Tverdal, Johan Wallace (kantor) Ellen Martha Blaasvær (sokneprest) og Stephen Sirris (leder). Sammen med mandatet fra menighetsrådet fikk utvalget i oppgave å «utrede gudstjenesteordning for gudstjenestene kl. 11 i Teglen. Forslaget oversendes menighetsrådet innen 1. mai 2020.»

Grunnet koronasituasjonen har arbeidet blitt noe forskjøvet og vedlagte forslag leveres derfor innen 1. juni. Saksutredningen består av dette dokumentet som begrunner utvalgets forslag til ordning, samt et dokument som viser selve gudstjenesteordningens ledd og struktur (liturgens agende).

Utvalgets arbeid med saken

Utvalget har hatt tre møter: 29. april, 13. mai og 26. mai. Vi har tatt utgangspunkt i disse dokumentene:

• Et samledokument fra 19. juni 2018 som viser likheter og forskjeller mellom gudstjenesteordningene Røyken kirke kl. 11, Teglen kl. 11 og Teglen kl. 17
• Et veiledningsdokument fra Den norske kirke om ordning for hovedgudstjenesten
• Den nyeste versjon av gudstjenesteordning for Røyken kirke kl. 11 (godkjent i menighetsrådet 12. desember 2019) 

Dokumentet som gir en oversikt over gudstjenesteordningene i Røyken kirke kl. 11, Teglen kl. 11 og Teglen kl. 17, viser vesentlige likheter, men også noen forskjeller. Variasjon kan være et gode i seg selv. Like fullt gir oppgaven fra menighetsrådet mulighet for en revisjon som tematiserer hvor like eller ulike disse tre gudstjenesteordningene bør være. Vi har i drøftingene identifisert både fordeler og ulemper.

Når det gjelder fordeler, vil vi legge stor vekt på gjenkjennelighet for menigheten. Dette gir trygghet og mulighet for deltakelse siden menigheten blir kjent med struktur og innhold. Det er viktige pedagogiske hensyn å ta. Videre taler gjenkjennelighet i stor grad for likhet på grunn av forutsigbarhet hva gjelder planlegging og gjennomføring for de involverte, og da særlig de ansatte.

Nå fremstår 11-gudstjenesten i Teglen som en mellomform mellom 11-gudstjenesten i Røyken kirke og 17-gudstjenesten i Teglen. Spørsmålet som reiser seg, er hvem 11-gudstjenesten i Teglen skal være gjenkjennelig for. I dagens situasjon er det primært samme gruppe gudstjenestedeltakere som er i kirkene kl. 11 om søndagene. Det er svært få dåp i Teglen kl 11. Dette taler for at begge 11-gudstjenestene skal være relativt like.

Samtidig vil en identisk ordning kunne gi gudstjenestene ulik profil og uttrykk fordi kirkebyggene og kirkerommene er svært forskjellige. Gudstjenestene i Røyken kirke har ofte dåp, og søndagsskole for barna i sakristiet. I Teglen er det mere plass og flere rom. Dette gir ulike rammer for gudstjenestene i de to kirkene og kan tale for at man har litt ulike ordninger. 

Samtidig er det allerede etablert en tradisjon i Teglen som skriver seg fra Spikkestadprosjektet og fra gudstjenestene på Vårsol. Her ligger det en forventning, som reflekteres i det forrige menighetsrådets vedtak, at alle gudstjenester i Teglen skal ha et familievennlig preg til forskjell fra en mer voksenrettet gudstjeneste i Røyken kirke (se samledokumentet fra 19. juni 2018). Dersom dette skal videreføres, må det konkretiseres nærmere hva det betyr, slik at forventninger kan avstemmes deretter. 

A: Anbefalt gudstjenesteordning for 11-gudstjenesten i Teglen

Gudstjenesteutvalget har derfor sett kritisk gjennom nåværende ordning og drøftet flere momenter som her kommenteres kort. Overornet anbefaler vi en mer lik ordning mellom 11-gudstjenestene samtidig som vi anbefaler føringer som gir gudstjenesten i Teglen et noe annerledes uttrykk enn i Røyken kirke. Med utgangspunkt i vedtatt gudstjenesteordning for Røyken kirke kl. 11, tilrår vi følgende for 11-gudstjenesten i Teglen:

1. Den faste samlingsbønnen i Teglen etter nådehilsen beholdes. Denne er en veksellesning mellom liturg/medliturg og menighet.  Den brukes også i 17-gudstjenesten i Teglen og har et barne- og familievennlig preg.
2. Syndsbekjennelsen plasseres i gudstjenestens begynnelse etter samlingsbønnen. Utvalget har vurdert de fire ulike variantene som foreligger i Den norske kirkes liturgiske ordninger. Vi anbefaler at samme variant (alternativ 3) brukes i Teglen som i Røyken kirke: «Gud, du kjenner og elsker oss alle. Du vil at vi skal ta vare på hverandre og på jorden. Vi vet at vi svikter og gjør deg imot. Tilgi oss og hjelp oss for Jesu skyld.»
3. Kollektbønn (kirkeårsbønn) utgår
4. Mellom de to lesetekstene kan det synges en bibelsk salme, være kort korsang, instrumentalmusikk eller stillhet.
5. Hva gjelder liturgisk musikk, foreligger det tre alternative serier med musikk til messeleddene Kyrie, Gloria, Sanctus og Agnus Dei. Utvalget har hørt på disse seriene og drøftet dem. Ut fra argumentet om gjenkjennelighet og av pedagogiske grunner anbefaler vi bruk av serie 1 (identisk med allmenn serie i 1977-liturgien) som også brukes i Røyken kirke. Dette er musikk som ivaretas godt ved ledsagelse av orgel og/eller flygel og fordrer ikke band.  Hvorvidt hvit serie (festtidens serie) eller lilla serie (fastetidens serie, uten gloria) bør brukes i 11-gudstjenesten i Teglen, ser utvalget argumenter som trekker i begge retninger. Argumentet for er et rikere musikalsk uttrykk som følger kirkeårets variasjon. Hvit og lilla serie vil på sikt bli innsunget i de norske kirkene. Argumentet mot er at flere varianter kan utfordre prinsippet om gjenkjennelighet for de som ikke er faste kirkegjengere. Videre er dette et spørsmål om ressurser. Vi anbefaler at som hovedregel brukes serie 1, men hvit og lilla serie kan brukes unntaksvis når det er solister eller kor som kan lede og støtte menighetssangen.
6. Dersom det ønskes noe mer variasjon i musikalske alternativer for messeleddene, kan det brukes alternativer når det er temagudstjenester. 
7. Som hallelujavers brukes Salmebokens 977. Fortrinnsvis veksles mellom 4 (slavisk), 5 (keltisk) og 6 (Taize). Dette gir en viss variasjon og samtidig noe kontinuitet.
8. Fortrinnsvis brukes forbønn 4 som er trinitarisk og kort.

B: Fortsatt profilering av 11-gudstjenesten i Teglen

Når det gjelder selve strukturen i gudstjenesteordningen, går vi inn for ovenstående forslag hvor begge 11-gudstjenestene er relativt like. Men selv om ordningene og gudstjenesteleddene er like, finner vi at gudstjenesten i Teglen kl. 11 bør og kan profileres. Dette avhenger særlig av de ansatte som planlegger og gjennomfører gudstjenesten med tanke på ressurser, arbeidsmåter, eller verdier som stedegengjøring, involvering og fleksibilitet. Dette er noe som det er viktig at våre ansatte ivaretar gjennom sitt kontinuerlige arbeid og prioriteringer.

Momenter fra samtalene i utvalget viser ulike forhold og arbeidsmåter som kan styrke 11-gudstjenesten i Teglen:

1. Gudstjenestens lengde er viktig for barn/familier. Her imøtekommer forslaget ovenfor dette til en viss grad. Det er så langt svært få dåp i Teglen. Gudstjenesten bør planlegges og gjennomføres med tanke på at den ikke skal oppleves lang for barn og familier.
2. Praksisen med å vise all liturgi på veggen gjør det lettere å følge med og delta aktivt. Dette fortsetter.
3. For å ivareta et barne- og familievennlig preg i gudstjenesten, velges enkelte salmer som forutsettes kjent for barn og unge og som tilrettelegger at de kan delta aktivt.
4. Involvering er viktig i planlegging og gjennomføring av gudstjenesten. Barne- og ungdomskor, solister og band spørres om å delta regelmessig i gudstjenestene. Spesielt viktig er det å avtale deltakelse med TenSing/TweenSing på Spikkestad.
5. I tillegg til at det flere søndager er konfirmanter som deltar som ministranter, spørres også barn og unge om å medvirke. Tre søndagsgudstjenester i halvåret har et eksplisitt preg av familiegudstjenester. Det opprettes en foreldregruppe på Messenger hvor prest noen dager i forkant innbyr barn til å konkrete oppgaver i gudstjenesten.
6. Noen søndager kan forkynnelsen rettes mot barn spesielt, eller at prekenen deles i to (barn/voksne) all den tid det ikke er søndagsskole under 11-gudstjenesten. Enkelte ganger bruke projektor, flanellograf eller eksempelvis barnebøker som de av Anne de Vries.
7. Det er viktig å huske at det nesten alltid vil være noen tilstede som er lite vant med gudstjenester fra før. Det tilsier god tilrettelegging av det som skjer, slik at alle kan følge med og delta.
8. Det som skjer etter gudstjenesten, er også viktig. Kirkekaffe/lunsj/kveldsmat fortsetter som etablert praksis. Noen søndager kan dette også kombineres med aktiviteter for barn og unge i rommene i Teglen eller utendørs.

C: Videre fremdrift

Når det gjelder veien videre, finner vi det viktig med bred involvering av menigheten om forventninger og ønsker til gudstjenestene. Dette ligger også i utvalgets mandat. Våre drøftinger i utvalget har så langt inkludert menighetsrådet samtale med bandets leder Roger Eliassen (27. februar 2020). Ellen Martha har våren 2020 hatt en samtale med Hilde Brabrand og Kari Eliassen om hva som er viktig i Teglen for barn og familier. Dette kan vi også bygge videre på. Vi har også bedt Barne- og ungdomsråd komme med innspill til hva en barne- og familievennlig gudstjeneste kan være. Selv om denne utredningen gjelder 11-gudstjenesten i Teglen, kan den ikke sees helt isolert fra det som er utvalgets andre oppgave; «Utrede gudstjenesteordning for gudstjenestene kl. 17 i Teglen. Forslaget oversendes menighetsrådet innen 1. oktober 2020.» Vi planlegger å invitere til en workshop i slutten av august for å samle interessenter. Dette kan annonseres via Facebook.

Forslag til vedtak

Vi anbefaler at menighetsrådet fatter følgende vedtak: Menighetsrådet godkjenner forslaget til ordning for gudstjenesten kl. 11. i Teglen som beskrevet i saksutredningen del A og i dokumentet «liturgens agende». Gudstjenestene i Teglen skal ha et tydelig barne- og familievennlig preg i tråd med det som beskrives i saksutredningens del B. Menighetsrådet støtter fremdriften med gudstjenestearbeidet slik det skisseres i saksutredningens del C. 

Forslag til vedtak: Menighetsrådet godkjenner forslaget til ordning for gudstjenesten kl. 11. i Teglen som beskrevet i saksutredningen del A og i dokumentet «liturgens agende». Gudstjenestene i Teglen skal ha et tydelig barne- og familievennlig preg i tråd med det som beskrives i saksutredningens del B. Menighetsrådet støtter fremdriften med gudstjenestearbeidet slik det skisseres i saksutredningens del C. 

45/20 Menighetsrådsmøter høsten 2020

Vi ber medlemmene ta med kalendre når vi avtaler datoene for høsten. AU foreslår følgende torsdager kl. 19-21.

3. september Teglen Felles samling med ansatte, inkludert et kort menighetsrådsmøte. Åpning/mat: Ida Marie
4. september Menighetshuset Åpning/mat: Harald
5. oktober Teglen Åpning/mat: Arne
6. november Menighetshuset Åpning/mat: Åge
7. desember Teglen Åpning/mat: Kristin

Forslag til vedtak: Menighetsrådet møter disse datoene.

Sak 46/20 Menighetsblad for Røyken

Arne, Sigmund og Tove har utredet saken på bakgrunn av menighetsrådets møte 16. april 2020 og sak 30/20:

«Menighetsrådet har snakket om markedsføring av arrangementer og menigheten. Er tiden inne for å gjenopprette menighetsbladet? Siste utgave var høst 2018.

Hans har kommet med innspill i eget notat før møtet, som ble veldig godt mottatt.

Oppsummering av fordeler ved å ha menighetsblad:

*når ut til mange, lett å følge med på kirkelivet, folk slipper å være oppsøkende, annonseinntekter

Utfordringer:

*utdeling av bladet, krevende å lage

Vedtak:

Røyken menighetsråd ønsker en videre utredning av menighetsblad for Røyken menighet. En komite bestående av Sigmund, Tove og Arne utreder dette til MR-møtet 11.juni.»

På denne bakgrunnen får vi en orientering av komiteen.

Sak 47/20 Røyken menighetshus

Menighetsrådet har fått følgende henvendelse fra vår representant i styret i menighetshuset, Christian Bugge: «Fra møtet 12.05 noterte jeg meg en del saker som gjengis under.  Her er det spesielt (med rødt) saker som man ønsker uttalelse fra Menighetsrådet på.

Sangkoret Røyken vokalensemble

Sangkoret øvet for 1. gang denne dagen 12.05.

De ønsker å leie 1 kveld til / uke (tirsdager), men ikke betale økt husleie.  Det tilbys følgende ordning:

               1 konsert våren og 1 konsert høsten.

               Menighetshusstyret står for annonsering og salg av billetter og beholder alle disse inntektene. Hvordan stiller Menighetsrådet seg til dette forslaget?

Dugnad

Gjøre ferdig anretningen.

Vaske alt på kjøkkenet.

Skrape og male 2 gjenstående vegger (N og V)

Leier stillas i 1 mnd

Forespørsler sendt på profesjonelt utført arbeide, kostnad ca 2-300.000 for hele jobben (4 vegger)

Sender nå ut forespørsel om dugnadshjelp (svarfrist 01.06), med info om når man kan.

Lage oversikt over alle eiendeler i bygget (alt inventar).  Dette inkluderer rydding / kasting.

Ønsker fullmakt fra Menighetsrådet til å kaste saker som vurderes uten betydning.

Utleie

Ønsker å utvide utleie for å skape større inntekter.

Pr i dag forstår man det slik at det ikke er anledning til alkoholservering i lukkede selskaper (f.eks. bursdager 50-60-70 årsdager osv)

Man ønsker uttalelse fra Menighetsrådet om dette kan tillates, vanskelig å leie ut for slike tilstelninger uten.

Forslag til vedtak: Menighetsrådet takker husstyret for arbeidet. Menighetsrådet støtter forslaget om samarbeid med Røyken vokalensemble om konsertene som medfører at koret ikke betaler økt husleie. Husstyret får fullmakt til å kaste saker i menighetshuset som vurderes å være uten betydning. Det skal fortsatt ikke være anledning til alkoholservering på menighetshuset.

Sak 48/20 Eventuell oppfølging av manglende innbetalinger

I arbeidet med regnskapene, har kassererne gjort oppmerksomme på at to innbetalinger fra 2018 ikke er gjort, på tross av fakturering og flere purringer. Spørsmålet er om disse to sakene skal følges opp eller avsluttes. Til saksopplysningene hører også dette: Etter oppfordring fra revisor har økonomisjef i Asker kirkelige fellesråd foretatt en opprydning i gamle utestående fordringer i regnskapet til Røyken menighetsråd fra 2018 og tapsført disse i regnskapet for 2019. Etter ønske fra kasserer har økonomisjef likevel foretatt en ny purrerunde på disse gamle tapsførte fordringene. Unntaket er kr. 3.827,-, som trolig gjelder manglende innbetaling av leie av menighetshuset, hvor det har vært vanskelig å finne tilbake i gamle regnskap årsaken til at reskontroer ikke er oppgjort. Økonomisjef finner at det ikke er forsvarlig å bruke mer tid på dette. Videre hadde Drammen International Gospel Choir en annonse i Kirketorget nr. 3-2018. Kontaktpersonen for annonsen i Kirketorget har tilbudt seg å ta kontakt med koret, som allerede har fått flere purringer, for å finne ut hvorfor faktura ennå ikke er betalt. Kostnaden for den ikke innbetalte fakturaen på kr. 4.900,- skulle i utgangspunktet fordeles på de tre menighetene i gamle Røyken.

Forslag til vedtak: Røyken menighet går ikke videre med disse manglende innbetalingene.

Sak 49/20 Minnelund på Røyken kirkegård

Minnelund er en urnelund med et felles monument, gjerne en steinstøtte el.l. med plass til navneskilt der det kun står navn, fødselsdato og dødsdato på vedkommende. Slike minnelunder er nå anlagt mange steder, og på de fire kirkegårdene i Lier som jeg kjenner godt til, er det blitt mye brukt og anerkjent. Det er også etterspurt i Røyken. Det er ulike fordeler ved navnet minnelund:

Pårørende får et (felles) gravsted å gå til med navneplate til deres avdøde og beplantning og tilrettelegging for besøk (benk.)

Det blir et verdig gravsted uavhengig av om pårørende kan stelle/besøke det ofte.

Det koster mindre enn å betale for blomsterstell.

Folk kan selv ønske seg dette når deres tid kommer, slik at de er trygge for at det blir et verdig sted uavhengig av om familie kan stelle det osv.

Det er plassbesparende for fellesrådet.

På Røyken kirkegård burde det ligge godt til rette for å få en slik plass

Se denne lenken til de fire minnelundene i Lier:

https://kirken.no/nb-NO/fellesrad/lier/gravferd/rettigheter-og-plikter1/informasjon-om-gravlegging-kremasjon-gravplasser-og-gravminner1/valg-av-seremoni-og-gravleggingsform1/navnet-minnelund/

Forslag til vedtak: Menighetsrådet retter med dette et initiativ til Asker kirkelige fellesråd og ber om en vurdering og utredning av minnelund ved Røyken kirke.

50/20 Valuering og evaluering av menighetsrådsmøtene og menighetsrådets arbeid så langt

Kort samtale og oppsummering.

Stephen Sirris

Leder, Røyken menighetsråd

4. juni 2020