Hva er faste?
Fasten er periode i kirkeåret. Perioden er en tid for bønn, rette oppmerksomhet mot Gud og medmennesker. I dag finnes det mange måter å markere fasten på.
Fastetiden er en tid for forberedelse til påsken – da Jesus døde og stod opp fra de døde.
De 40 dagene fasten varer, er også en påminnelse om Jesu 40 dager i ørkenen, der djevelen forsøkte å friste Jesus tre ganger.
Når er det faste?
Fastetiden i Den norske kirke er en periode på 40 dager, som starter på askeonsdag. Perioden varer frem til og med påskeaften. Søndagene i perioden regnes ikke som fastedager.
Fastetidens tidspunkt hvert år avgjøres av når det er påske. Påsken er bestemt av hvordan vårjevndøgn og fullmåne faller i forhold til hverandre. Derfor varierer tidspunktet for fastetiden fra år til år.
Fastelavn kommer før fastetiden begynner.
Hvordan faste?
Å faste har tradisjonelt handlet om å avstå fra mat og drikke i perioder. En moderne utgave av fasten kan være å ta en pause fra andre ting du trenger eller føler en viss avhengighet av, for eksempel å ta en pause fra sosiale medier eller fra å spise kjøtt. I vår tid er fasten gjerne en tid for stillhet og meditasjon, som forberedelse til påskehøytiden. Faste kan handle om å gi mer til de som har mindre. For eksempel kan vi gjennom Kirkens Nødhjelps fasteaksjon gi mennesker tilgang til rent vann.
Forberedelsen handler om å rette oppmerksomheten mot Gud. Fastetiden kan være en tid til å skjerpe sanser og lydhørhet. Går det an å høre Guds stemme? Kanskje oppdager du nye sider ved deg selv, eller ser livet og mennesker rundt deg på en ny måte.
Å avstå fra noe er tradisjonelt et tema i faste. Kristen faste handler ikke bare om å avstå fra noe, men om å gi mer plass og oppmerksomhet til det viktigste. - Oppdager jeg spor av Gud, i denne tiden?
Hva handler bibeltekstene i fastetiden om?
Bibeltekstene i fastetiden handler om åndskamp, strid og om utholdenhet i troen. Finn alle bibeltekstene for fasten og resten av kirkeåret på bibel.no.
Valg av tekster har sammenheng med fastens opprinnelse som en forberedelsestid for dem som skulle døpes påskenatt. De skulle leve i faste og bønn i innføringsperioden, og skikken med faste og bønn ble etter hvert overtatt av hele kirken.
Hva er fastelavn?
Fastelavn er festdagene før fastetiden begynner. Fastelavn er de tre dagene før askeonsdag. Fastelavn kommer av det nedertyske ordet for «kvelden før fasten».
Når det er fastelavn er det vanlig å feire karneval, både i kirken og andre steder. Andre fastelavnstrasisjoner er å pynte med fastelavnsris (bjørkeris pyntet med fjær eller bånd) og å spise fastelavnsboller med krem og syltetøy.
Hvorfor tenne regnbuelys i kirken i fastetiden?
Fastelysene er syv lys i regnbuens farger der tanken er at en skal tenne et lys hver søndag i fastetiden frem mot påske, altså litt slik som å tenne adventslys. Ventetiden kan vi bruke til refleksjon rundt urettferdighet, håp og måtehold.
Lysene har regnbuens farger, og kommer fra bibelfortellingen om Noahs ark. Da storflommen var over, lovet Gud at han skulle verne livet mot dødskreftene. For å gi Noah et synlig tegn på dette, satt Gud regnbuen på himmelen. Ved fastetidens slutt lyser derfor hele regnbuen mot oss, som et tegn på håp og at en ny begynnelse alltid er mulig.
Regnbuelys og -bønner er et pedagogisk materiell som Kirkens Nødhjelp har utviklet til bruk i fastetiden.
Hva har blåmandag og fetetirsdag med fasten å gjøre?
Mandagen før askeonsdag kalles blåmandag. Blåmandag kan være en dag man tar fri, en dag etter en fest, og en tradisjon forteller at man dekket til alterbildene i kirken med et blått klede eller en lukket igjen alterskapene. Det ble stående slik frem til første påskedag.
Tirsdagen før askeonsdag kalles fetetirsdag. Fetetirsdag skulle man tradisjonelt fete seg opp og være god og mett før fasten starter. Noen steder har spesielle matretter de spiser denne dagen. I England kalles dagen pannekaketirsdag.
Hva er askeonsdag?
Askeonsdag er første dagen i fastetiden. Navnet askeonsdag stammer fra flere gamle skikker. Blant annet er det en skikk beskrevet i Det gamle testamentet i Bibelen, der sørgende strødde aske på hodet, som tegn på deres sorg eller anger.
En annen skikk var at personer som hadde gjort alvorlige synder, gjorde offentlig bot fra onsdag før faste. Synderne kledde ble overstrødd med aske. Deretter ble de som gjorde bot drevet ut av kirken, og ble tatt opp igjen i fellesskapet på skjærtorsdag. Slik er det ikke lenger.
I dag er det en sterkere forståelse i kirken av at vi alle trenger å gjøre bot hver dag. Ikke minst gjelder det i luthersk sammenheng.
Hvordan markeres askeonsdag i kirken?
I dag er det mange som har gudstjeneste på askeonsdag. Da er det vanlig at gudstjenestedeltakerne får tegnet et kors i pannen av støv, mens liturgen sier:
Kom i hu menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv.
Askekorset blir her et synlig tegn på livets forgjengelighet, og menneskenes behov for å angre sine synder og gjøre bot.
Den norske kirke har også bønner knyttet til ulike dager i kirkeåret – Dagens bønn. Denne bønnen hører til askeonsdag:
Barmhjertige Gud, du kan sette oss fri fra synd og forgjengelighet. Vi ber deg:
Lær oss å holde faste slik du vil. Gjør oss utholdende i bønnen, trofaste i kjærligheten og helhjertet i kampen for rettferd.
Gi verden håp ved Jesu Kristi kors, han som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.