Torsdag 29. juni lå havtåka tykk over Bodø havn, og jeg lurte på om båten i den hele tatt kom til å finne frem til Helligvær denne dagen. Sammen med kirketjener Aliona og våre to jenter på ti år, gikk vi ombord i hurtigbåten til Helligvær. Da vi kom midtfjords var vi heldigivis plutselig ute av tåka og oppdaget til vår store glede av sola strålte fra skyfri himmel.
Vel innstallert på Helsehuset og etter en kopp varm kaffe, allerede klokka halv ni om morran kunne vi begynne å gjøre klart for en aktivitetsløype for barna på Helligvær. Med lastevogna fylt opp av kart, ballonger, vannflasker, kjeks og en del andre rariteter kom vi oss rundt og ordnet til.
Da klokka var halv elleve kunne vi telle at åtte barn, inkludert "to medbrakte" nå var samlet utenfor Helsehuset og var klare for å være med.
Hele 12 poster hadde vi gjort klare og hengt opp, helt fra Toppihågvika, via Heinesveien og fotballbanen og helt bort til Fevika. På alle postene var det forskjellige oppgaver der man måtte gjøre alt fra blant annet å drikke vann eller kjenne med hendene i vann, spise kjærlighet på pinne eller salt kjeks, si noe fint om seg selv og gjøre noe bra for andre og blåse ballonger.
Vi avsluttet turen vår i fjæra i Fevika, der små føtter fikk kjenne på saltvann og sand. Et par krabber ble fanget og noen badedrakter fikk svømt seg et par turer. Små sultne mager ble mettet av pølser fra bålet og deilig søte "smors" (grillet marshmallow mellom Marie-kjeks).
Det ble en svært hyggelig dag på vakre Helligvær, som viste seg fra sin aller beste side med sol og bugnende blomsterenger. Barna fikk nye venner, og jeg føler jeg har blitt litt bedre kjent med både ongan og noen av de voksne i Væran.
Takk til Anette, som gav meg det innspillet jeg trengte, og satte meg på sporet av tanken om å gjøre denne ideen til praksis!
Jeg gleder meg allerede til å planlegge en ny dag sammen med ongan i Væran!
Takk for denne gang!
Sandra