Sist søndag skinte den lave novembersola akkurat over Skeihaugen da vi kom til gudstjenesten. Selve kirken lå i skyggen mens sollyset falt på toppen av kirkespiret.
Dermed fikk jeg nesten bekreftet en teori som jeg hørte i sommer da vi var på pilegrimsseilas og besøkte Dønnes kirke. Jens Carlsen på Dønnes gård guidet oss i den gamle middelalderkirka som har samme kuppel som Bodin.
Han presenterte en teori om at det er et flammende lys som er den egentlige symbolikken med bak denne utformingen av kirkespiret. Og det er jo lett å se på dette bildet!
Løkkuppel karakteristisk for den russiske kirkebyggingen og betegnelsen er nok mer en fysisk beskrivelse av utformingen av spiret, mens det egentlige symbolet skal være et lys med flamme.
Gøy å vite for en som er opptatt av det kristne symbolspråket som vi finner i både kirkekunsten og arkitekturen.