Helligtrekongersdag eller Kristi åpenbaringsdag, 6. januar, er en av kirkens aller eldste høytidsdager. I Egypt er det beviser for at den ble feiret allerede i det 2. århundre, som dagen for Jesu åpenbaring. Opprinnelig var åpenbaringen først og fremst knyttet til Jesu dåp, men etter hvert kom fortellingen om de vise menn i Matteus-evangeliet, og dermed Jesu fødsel, i forgrunnen. Åpenbaringsfesten er dermed eldre enn julefeiringen, men etter at Kirken senere bestemte at Jesu fødselsdag skulle markeres 25. desember, markerer åpenbaringsdagen avslutningen på julefeiringen, hvor fødselsfortellingen blir gjentatt.
I norsk julefeiring ble Trettendedagen dermed avslutningen på julen, hvor de siste juleselskapene kunne holdes, og det store trearmede julelyset brente ned. I senere tid har dagen vært en viktig dag for juletrefester.
Det var også på Trettendedagen at Olav Åstesson kom til kirke i det berømte norske visjonsdiktet Draumkvedet, fra middelalderen.
I 1770 ble det gjennomført en stor reduksjon av helligdager i Danmark-Norge. Da forsvant Helligtrekongersdag som egen helligdag, og Kristi åpenbaringsdag ble lagt til første søndag etter nyttår (perioden 2.-7. januar) og markerer både avslutningen av juletiden og begynnelsen på åpenbaringstiden i kirkeåret. I andre land, for eksempel i Sverige, er 6. januar fortsatt en helligdag og fridag.
De hellige tre konger
Bibelen forteller at noen vismenn fra Østen kom til Jerusalem og spurte «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» (Kapittel 2 i Matteusevangeliet) Mye legendestoff ble siden lagt til den opprinnelige bibelske fortellingen. Gavene gull, røkelse og myrra gjorde at man trodde de var tre i tallet. Navnene Caspar, Melchior og Baltazar ble først brukt på 500-tallet, og da mente man også at de var konger.
I middelalderen ble Caspar (konge av Persia) avbildet som en hvit mann i 60-årene, Melchior (konge av Nubia) som en 40-åring med et ansikt av rødbrun farge og Baltazar (konge av Saba) som en 20-årig afrikaner. Slik representerte kongene både ulike aldre og verdensdeler. Legendene om de tre vise menn som fulgte stjernen til Betlehem, ble fra rundt det 12. århundre gjenskapt i mysteriespill, dvs. skuespill der bibelske hendelser blir framstilt. Med reformasjonen i 1536 ble slike spill forbudt hos oss, men de fortsatte som opptog der barn kledde seg ut som «stjernegutter» og gikk fra dør til dør og sang for å få en gave.
Beretningen om de vise menn fra øst gir vitnesbyrd om at noen av de aller første som kom for å tilbe Jesus, ikke var jøder. Det fikk stor betydning for den tidligste kirken. Her hadde man en fortelling som gjorde det tydelig at Det gamle testamentes Gud - Israels Gud - hadde sendt sin sønn til alle folkeslag, ikke bare til jødene. Dette viser at budskapet om Jesus gjelder alle uansett nasjonalitet, status og rang.
Grundtvigs store salme "Deilig er den himmel blå" fra 1810 er en helligtrekongerssalme.
Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg
Det var midt i julenatt,
hver en stjerne glimtet matt
da med ett der ble å skue
en så klar på himlens bue
som en liten stjernesol
Når den stjerne lys og blid
lot seg se ved midnatts tid
var det varslet i Guds rike
at en konge uten like
skulle fødes på vår jord
Vise menn fra Østerland
drog i verden ut på stand*
for den konge å opplete,
for den konge å tilbede
som var født i samme stund
De ham fant i Davids hjem,
de ham fant i Betlehem
uten spir og kongekrone,
der kun satt en fattig kone
vugget barnet i sin skjød
Stjernen ledet vise menn
til den Herre Kristus hen;
vi har og en ledestjerne,
og når vi den følger gjerne
kommer vi til Jesu Krist
Denne stjerne lys og mild
som kan aldri lede vill,
er hans guddoms ord det klare,
som han lot oss åpenbare
til å lyse for vår fot
* på stående fot, straks