Vi gleder oss over alle konfirmantene som kommer til Bodin hver høst. Vi rekker å bli kjent med dem gjennom samtaler og aktiviteter, på slutten av konfirmantåret er ofte åpenheten ekstra stor. Å få spørsmål om hva synd er, hva som skjer med oss når vi dør og hvordan vi kan vite at Jesus levde på jorda, det kan knapt bli bedre enn det. Unge mennesker som tenker kritisk og vet at det følger et ansvar med det å være en person i et samfunn, det gir oss alle håp for framtida.
I årets pilegrimsvandring mellom Maskinisten og Bodin kirke samlet alle på avfallet langs elva. Hendigvis var ikke mengden avfall særlig stor akkurat der hvor vi gikk, men ettertanken kom. Hva i våre liv ønsker vi å ha mindre av, og kan vi be Gud om å ta imot det vi angrer på? Hvilke valg tar vi for å få mer av det som gjør våre medmennesker og jordkloden godt?
Vel framme i kirkerommet tok vi skoene av og gikk inn i mørket. Alle kandelabrene var tent, vi møtte til gudstjeneste og la fra oss våre byrder og avfallet vi hadde funnet. "Herre, du ransaker meg. Om jeg sitter eller står, så vet du det, langt bortefra merker du mine tanker. Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner mine veier." Salme 139, 1-3