Kirkeårshjulet - bokmål (IKO-forlaget)
Kirkeåret starter med adventstiden. I de mørkeste ukene før vintersolverv tennes ett og ett lys fram til selve lysfesten, julen. Kirkens nyttårsdag er derfor ikke 1. januar, men 1. søndag i advent. «Mens frost og vintermørke rår, begynner kirkens nye år» (Norsk salmebok, nr 18)
Kirkeåret bryter inn i kalenderåret med en helt særegen rytme. Denne rytmen lever i kirkens gudstjenesteliv, ved tekstlesninger, musikk, salmer og kirkeårets farger. Rytmen er som naturens årstider, den gjentas år etter år.
Bibeltekstene til kirkeåret er hentet både fra Det gamle og Det nye testamentet, og de er satt sammen i en tre-årig syklus. Året følger Jesu liv og gjerning ut fra sentrale tekster i de fire evangeliene, med Jesu død og oppstandelse i påsken som det sentrale midtpunkt. Det er en temamessig sammenheng mellom tekstene på den enkelte søndagen og en viss progresjon mellom søndagene. Gjennom et mangfold av tekster levendegjøres en trossyklus for den enkelte kristne og for menighetene.
Sentralt står de tre store festene, jul, påske og pinse, og tiden rundt disse preger omtrent halvparten av året. Påske og pinse er bevegelige høytider. De er gamle jordbruksfester og forholder seg til månefasen. Påskedag er alltid «første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn».
Påske- og treenighetstiden er en fordypningstid som strekker seg gjennom vår- sommer- og høstmånedene. Dette er en tid for åndelig vekst og modning, og den gir også rom for nasjonale og lokale merkedager samt naturens gang. I denne tiden feires Olsok, Mikkelsmess, Høsttakkefest/ Skaperverkets dag, Bots- og bønnedag og Allehelgensdag. Kirkeårets siste søndag er Domssøndag/ Kristi kongedag som retter blikket mot evigheten.
«Når verden og dens tid forgår,
gryr evighetens kirkeår.
O Herre, la oss finne vei
til lys og evig liv hos deg».
(Norsk salmebok, nr 18)