En coronafri andakt på Maria Budskapsdag

Les gjerne bibelteksten fra Luk. 1, 26 – 38 (Marias lovsang)

Maria budskapsdag gir oss en påminnelse om at jul bare er et svangerskap unna. Og når tiden er inne, er barnet ute.

Jeg kan ikke slutte med å forundre meg over Gud. Han tar innersvingen på oss gang på gang. Ja, det har han gjort siden tidenes morgen. Han har det med å overraske.

Han snur opp ned på det som for oss mennesker er opplest og vedtatt. De små er store for Gud.

Men dagen i dag tar muligens kaka: Gud satser hele sin frelsesplan på denne svært unge jenta, Maria fra Nasaret. Vi vet ikke mye om henne. Vi kjenner ikke historien hennes, bakgrunnen, familieforhold o.l. Gud plukker henne ut. Suverent.  

Forskrekket og forundret. Er det noe rart? Vi kan ha en temmelig livlig fantasi noen og enhver, men dette overgår alt. For hva skulle skje med henne?

Det umulige var i ferd med å bli virkelig. En realitet. Realister har ofte og forståelig nok hatt vansker med Guds realitet. Sagt med enklere ord: De som aldri er fornøyd med svarene før fornuften har gitt sin godkjennelse, de får trøbbel. Fornuften møter her sin overmann. De som sier: ”Dette er umulig.” Så er svaret tilbake: ”Selvfølgelig er dette umulig!” Men for Gud er det umulige mulig. Han gjør det han gjør fordi han er den han er.

Han har ingen rådgivere som visker ham i øret hvordan ting skal ordnes. Han har alltid sin vei og sin måte – om jeg liker det eller ikke. Han gjør det han gjør fordi han er den han er.

Når mennesket ikke lenger har evne til å komme til Gud eller søke ham – det gikk tapt i syndefallet, så må Gud komme til oss. På sin måte. Ikke på vår måte.

Tenåringsjenta Maria er helt og fullt Guds måte.

Hvordan reagerer vi?                                                                                                               

Med protest? Med avvisning? Med likegyldighet? Eller med takk og lovsang?

Maria valgte det siste. Den kristne kirke har valgt det siste. Takken og lovsangen har aldri sluttet å lyde. Hvis den gjør det, da er kirken død og troen borte.

Det forunderlige er at takken og lovsangen lyder alltid klarest og sterkest, ikke blant de vellykkede, men blant de små, de forfulgte og de som ikke har annet å komme med til Gud enn sitt eget sårbare liv.

Underets tid er ikke forbi. Jesus går fremdeles omkring. Han er oppsøkende kjærlighet. Og den som lar seg finne, blir båret hjem.

Underets tid er ikke forbi. Men er undringens tid forbi? Er vi blitt så kloke eller så mette at Gud ikke lenger får være Gud? Gud blir aldri til å begripe. Gud er ikke til å bli klok på. At denne tenåringsjenta Maria bærer Guds Sønn i magen i 9 måneder. Det er han som er selve underet. Tør du leve uten alle forklaringene? Tør du slippe takken og lovsangen løs? Se hva Gud har gjort for å finne frem til deg med sin frelse!

Kan vi annet enn å forundre oss? Kan vi annet enn å takke?

Typisk Gud: I did it my way!

God helg!

Einar Salvesen (sokneprest)