Påsken er ikke avlyst!
Denne helgen skulle vi feiret palmesøndag i kirker over det ganske land. Slik blir det ikke. Pandemien har vært vårt åk i over ett år nå og jeg tror vi alle kjenner på et sterkt behov for frihet; frihet til å samles, til å reise, frihet til å klemme og håndhilse. Vi har store forventinger til at dette skal ta slutt. At åket skal fjernes fra våre liv og at vi skal bli frie igjen.
Når Jesus rir inn i Jerusalem i opptakten til påsken, rir han også inn i en by og til et folk som vil kvitte seg med åket de strever under. Et folk som også roper etter frihet. Derfor blir han tatt imot med hyllest og med forventning. Det ropes:
Hosianna, Davids sønn!
Velsignet er han som kommer i Herrens navn!
Hosianna i det høyeste!
Folket som tar imot Jesus med palmegrener og hyllest skal snart snu seg mot ham og rope:
Han skal korsfestes!
Dramaet i påskeuken er både et guddommelig og menneskelig drama. Med både forventning, svik, død, sorg og håp. Selv om vi ikke kan samles slik vi kunne ønske, så kan vi fortsatt, hver på vårt sted, minnes og leve oss inn i påskens drama og budskap. For påsken er ikke avlyst, langt derifra! Påskens store under og budskap er jo kanskje at selv når vi ikke kan være sammen, selv under verdens ulike åk, så er vi del av et himmelsk fellesskap. Og sammen, hver for oss, kan vi holde frem troen og håpet om frihet og frelse for hele Guds skaperverk, også denne påsketiden.
Bønn
La oss be:
Jesus, åpne oss for fortellingen om din lidelse, død og oppstandelse gjennom denne påsken. La oss igjen bli minnet om din godhet mot oss, og la det gi ny næring til håpet, troen og kjærligheten.
(M og P.E. Wirgenes)
Salmer
149 - Hosianna! Syng for Jesus
139 - De lånte en krybbe å legge ham i.
Med ønske om en fredelig påskehøytid.
Ola Bakken
Prest i Tangen menighet