Vi er nå helt i starten av påsketiden, en ny førtidagers periode. Forut for påske hadde vi førti dager med faste, og nå etter påske, førti dager før Jesu himmelfart. Dette gir en inngang til tallet 40. Hvorfor går det tallet så ofte igjen, ikke bare i bibelsk sammenheng, men i svært mange religioner og kulturer? Vi begynner vår tilværelse etter et svangerskap på 40 uker og vi skal arbeide i 40 år for å få full opptjening i Folketrygden.
Jeg ble oppmerksom på dette for en ukes tid siden, da kunne vi lese i avisen at det medisinske uttrykket "karantene" kommer via fransk quarantaine fra italiensk quarantena, avledet av latin quadraginta, som opprinnelig betydde «omtrent fire titalls», i dette tilfellet 40 dager, quaranta giorni. Den moderne betydningen av å holde folk eller dyr atskilt fra andre i en viss periode, oppsto i havnebyen Venezia, som allerede i 1347 iverksatte tiltak mot pest for å hindre smitte fra skip og mannskap som kom fra andre havner. Karantene skulle både hindre at byens befolkning ble smittet, og hindre spredning til andre steder. Skip kunne holdes i karantene i en isolert havn, og mennsker kunne isoleres på lasarett eller inneperret i en bygning.
Historisk brukte man karantene mot skip der det var brutt ut epidemier, i første rekke pest, senere kolera. En karantenestasjon for staten Danmark-Norge (og Hostein) ble anlagt på Odderøya ved Kristiansand i 1804 og var i drift til 1914. (Wikipedia)
Bibelhistorien forteller blant annet at Gud lot det regne i 40 dager før flommen kom, Jødene vandret i ørkenen 40 år og vi leser at Jesus ble fristet i 40 dager.
Jeg tror ikke det er noe magisk eller guddommelig med tallet førti, eller periodene med førti dager eller førti år. Kanskje betyr det bare "lang tid"? Eller kan det være at det beskriver den tiden som er nødvendig for å endre en kultur, den tiden som er nødvendig for å endre et menneskesinn? Jeg vet ikke og har heller ikke klart å finne noen andre som har kunnet gi meg et godt svar på dette. Men tallet går i gjen overraskende mange ganger både i religiøs sammenheng og i kulturelle sammenheng. Et arabisk ordtak sier for eksempel at skal du bli kjent med et folk så må du bo sammen med dem i 40 dager.
Tallet førti kan være en utfordring til hver av dere å finne ut mer om og spekulere på. Jeg tror dere i likhet meg meg vil bli overrasket over hvor ofte tallet dukker opp.
Norge har i dag vært lukket nede i 28 dager. Regjeringen har lovet nye meldinger i slutten av av måneden. Det skal ikke forundre meg om det blir når det har gått førti dager. Inntil da vet vi ingen ting om når vi kan nøtes igjen på normal måte.
Frimurerordene var et av fjorårets tema i Tankesmia da vi hadde besøk av Leif Tomter som fortalte om ordenen.. Jeg tillater meg denne gang som en påskebetraktning å sende dere årets påskehilsen til alle frimurere i Norge fra ordenens høyeste prelat (prest) Ingar Samset. For ordens skyld, jeg er ikke selv frimurer, men synes hilsenen er kort, god og klar.
Kjære brødre
Vi går inn i en påskeuke som blir annerledes enn vi er vant til. De fleste av oss får litt tid til refleksjon i denne uken som skiturer og hyttekos ikke lar seg gjennomføre som i andre år.
Skjærtorsdag forteller om det evige fellesskapet Jesus trakk disiplene inn i. Dette innbyr oss til å tenke gjennom de gode fellesskapene vi får høre til i. På langfredag kan vi lese om lidelse og død. Realiteter vi alle kjenner så alt for godt, og som for noen av oss kan komme særlig nær i disse ukene.
Uken toner så ut med 1. påskedags budskap om at bak død og mørke finnes liv og lys. Dette er et budskap som toner gjennom alle våre ritualer og vår symbolbruk. Vi må ikke la dette forstumme i all usikkerhet og frustrasjon som preger ukene vi nå er inne i.
Påsken fjerner ikke den undring vi må møte de største spørsmålene i livet med. Hva ligger utenfor det våre sanser og tanker kan fatte? Dette kan vi bare nærme oss i ærlig undring og ydmykhet.
Det påsken gjør, er å gi oss et glimt inn i en virkelighet som sprenger rammene for våre erfaringer og tanker. En virkelighet full av lys og liv.
Hvor er Gud i disse dagene? Vi ser Ham i alle de som stiller opp for hverandre i vanskelige dager. Vi ser ham i den enkle handleturen for en nabo og i den oppmuntrende telefonsamtalen. Det er vår oppgave å gjøre Hans nærvær synlig – i disse dagene som i alle andre. Slik blir også påskebudskapets virkelighet synlig.
Det er i lys av denne virkelighet vi kan leve også i usikre dager og utfordrende tider.
Jesu ord til disiplene lyder fortsatt: «Frykt ikke!»
Det var forøvrig hyggelig å se noen av dere i kirken i påsken! Selv synes jeg det var hyggelig å være der.
Hilsen
Gjermund Stormoen