Av Arne Espeland
Søndag 23. juli ble det gjennomført friluftsgudstjeneste langt til havs i skjærgården utenfor Kragerø, på Stråholmen. Det er en stor holme som ligger øst for Jomfruland.
Holmen har nå ingen fastboende, bare folk som kommer i sommerhalvåret. Det er en idyllisk plass som opprinnelig var et sted der det bodde loser som hjalp folk inn til Kragerø gjennom farvann med mange båer og skjær. Her er det bygget et amfi som egner seg godt til gudstjenester.
Menigheten hadde ordnet med taxibåt fra Kragerø sentrum. I tillegg var det mange som kom med egen båt.
Gudstjenesten ble ledet av sokneprest Pål Wirkola. Han talte over tekstene i 2. Mosebok 32,1-4.30-35, om da Israelsfolket støpte en gullkalv og Matteus 6,19-24, fra Bergprekenen om at vi ikke kan tjene både Gud og Mammon. Wirkola oppfordret oss til å bruke tid på det som ikke forgår og tæres av tidens tann – Guds rike og de evige verdiene som ligger her og ta vare på vårt eget hjerte.
Til slutt leste han opp teksten i sangen De nære ting og ba oss om å ta det til oss og huske på visdommen i denne sangen:
Ditt sinn monne flyge så vide omkring
Det er som du glemmer de nære ting
Det er som du aldri en time har fred
Men lengter bestandig et annet sted
Du syns dine dager er usle og grå
Hva er det du søker, hva venter du på
Når aldri du unner deg rast eller ro
Kan ingenting vokse og intet gro
Gå inn i din stue hvor liten den er
Så rommer den noe ditt hjerte har kjær
På ropet i skogen skal ingen få svar
Finn veien tilbake til det du har
Den lykken du søker blant blånende fjell
Kan hende du alltid har eiet den selv
Du skal ikke jage i hvileløs ring
Men lær deg å elske de nære ting