Kirken.no bruker såkalte cookies til trafikkmåling og optimalisering av innhold. Hvis du klikker «Jeg forstår, lukk meldingen» aksepterer du at vi bruker cookies på sidene. Vil du vite mer om cookies, trykk «les mer».

Jeg forstår, lukk meldingen

Les mer

Fevik kirke

Fevik kirke er en arbeidskirke fra 1976 og ligger på Fevik i Grimstad kommune, Aust-Agder fylke. Kirken ble bygget som bedehus i 1976, med navnet Fevik arbeidskirke.Byggverket er i betong og tre og har 100 plasser.Arbeidskirken ble tidligere eid av en bedehusforening med historie tilbake til 1882 og bedehuset Bethel, senere ble navnet endret til Fevik bedehus. Arbeidskirken ble i 2005 overdratt fra Fevik arbeidskirkeforening til Fjære menighet.

I 1882 ble Fevik bedehus (da med navnet ”Bethel”) innviet. I nesten hundre år ble bedehuset vedlikeholdt, bygget ut og fylt med innhold av bedehusforeningen, som ikke var organisert som forening før omkring 1970.

Denne endringen ble foretatt for å forberede bygging av nytt bedehus, som ved innvielsen i 1976 fikk navnet Fevik arbeidskirke. Fra omkring århundreskiftet og frem mot byggingen av Arbeidskirken deltok Den evangelisk lutherske frikirke i driften av bedehuset, med medlemmer i styret og med fast ansvar for forkynnere. Det gamle bedehuset ble fra

23/6/1976 overtatt av pinsemenigheten Zion. Omkring 2005 ble Arbeidskirken overdratt til Fjære menighet – og fikk da navnet Fevik kirke. 

Spor av kirketanker og samarbeid med DnK før 1970

* Sogneprest Carl Torp refererer fra foreningens årsmøte 26/2/1966 – og omtaler da tanker om ”bedehus-kapell-bygg” mellom Sømsveien og Skippergata.

* I 1967 tegner arkitekt Thorne forslag til ”Småkirke for Fevik” på oppdrag fra bedehusforeningen. Dette ble behandlet av kommunale organer i Fjære kommune i 1969.

 Veivalg fra 1970

Arne Austad – som har 

vært foreningens formann i mange år og som ledet byggekomiteen,  beskriver at bedehusforeningen vurderte flere alternativer omkring 1970: Skulle man fortsette som et ”bygdefellesskap”, skulle man gå inn i for eksempel Indremisjonen, eller skulle man bli en del av DnK.

20/4/1971 var det et viktig møte der prestene Sannes og Flacké og menighetsrådsformann Myrann drøftet spørsmålene med bedehusforeningen.

Konklusjonen ble å fortsette som bygdefellesskap, men med et relativt tett samarbeid med DnK.

Det er fortalt om prøvegudstjenester i skolens gymnastikksal før 1976.

Fevik arbeidskirke ble planlagt og bygget gjennom stor frivillig innsats (anslått til ca 5000 arbeidstimer) midt på 70-tallet. Fjæres menighetsekretærer (Asbjørn Pettersen/Oddvar Svalastog) deltok aktivt.

Grimstad kommune gav tomt ved Sømsveien vederlagsfritt.

Arkitekt Lindefjell tegnet ”Arbeidskirken”. Byggmester Knut Askeland reiste bygget. Som en del av finansieringen, i tillegg til gaver, ble det fra begynnelsen leiet ut lokaler til post, bank, helsestasjon og barnehager.

Fevik arbeidskirke ble innviet og vigslet til kirkelig bruk av biskop Utnem 3/10/1976. I søknad om vigsling skriver Arne Austad: ”... det bør komme frem at kommunen, menighetsråd, kirkelige tjenestemenn og andre offentlige og private organer har vist stor velvilje og hjelpsomhet for å få bygget reist, for manges vedkommende nettopp for å få en kirkelig ordning på stedet.” I forbindelse med vigslingen sier formann Rudolf Pedersen: ”Jeg tror hele Fevik ser fram til å få sin egen kirke”.

Arbeid med nye løsninger omkring tusenårsskiftet

Det gikk omtrent som planleggerne sa omkring 1976: De første ti år hadde man god plass, og kunne leie ut. De neste ti år fyllte aktivitetene bygget. Og så ble bygget for lite. DNK tildelte Fevik egen prest midt på 90-tallet, og gudstjenestene ble samlinger for liten og stor. Og besøket økte, om det jo også svinger noe.

Men spørsmålet om samarbeid med DNK, ja kanskje til og med en form for integrering, var et sammensatt og komplisert spørsmål for Arbeidskirkeforeningen, sprunget ut av lekmannsbevegelsen som den var.

Derfor brukte man mye tid på dette i foreningen. Underveis ble ulike organisasjonsmodeller og eierskap til bygget drøftet. Der var lenge et kritisk mindretall som rent prinsipielt ville beholde lekmannsbevegelsens frihet fullt ut. Men et klarere og klarere flertall åpnet opp for å selge eller overdra Arbeidskirken til Fjære sogn – og la foreningen bli en aktiv, men helt integrert del av Fjære sogn.

Før man kom til denne konklusjon hadde Arbeidskirkeforeningen to ganger deltatt i å legge inn bud på naboeiendommen for å berede grunnen for utvidelse av kirken. Dette førte ikke fram. Et forslag om å dele Fjære sogn i to sogn, og skille ut Fevik som eget sogn, vakte stor motstand. Dette forslaget ble lagt bort, og man endte fra 2005 på en løsning der Arbeidskirken ble ”kirke 2” i Fjære sogn.

Det hører med til kirkehistorien for Fevik at private fra Natvig, Nedenes og Fevik (eller Birketveit som kretsen da ble kalt) kjøpte Grimstad ”gamle” kirke og førte den opp som Engene kirke omkring 1881. Frem til omkring 1940 var denne privat, men er siden drevet i offentlig regi. Engene kirke er blitt en del brukt av Fevikfolk, også til begravelser. 
(Tekst: Jarl Vidar Erichsen)