«Til frihet har Kristus frigjort oss» sier Paulus i brevet til galaterne. Det innebærer paradoksalt nok at vi er bundet til Kristus for å kunne være fri. Hvordan er det mulig å være bundet og fri på samme tid? Som borgere av et samfunn kan vi si at å ha rammer rundt tilværelsen gir en frihet.
Hvordan ville det være å leve i et samfunn der det ikke fins lover? Da kunne vi gjøre hva vi ville uten at det fikk noen konsekvenser. Men vi ville snart forstå at det ville føre til rot. Det er en lovløshet som kalles anarki. Dette har vært forsøkt som politisk system, men ender gjerne i kaotiske tilstander. Det skaper ikke frihet. Å være bundet opp i trygge lover, fartsgrenser og avtaler i arbeidslivet er ikke ufrihet, men gir oss en reell frihet og trygghet i livet. En person som er trygg i tilværelsen rundt seg og trygg i eget liv, er fri som menneske. Mennesker som er utrygge er også ufrie.
Jesus sto fram i et samfunn som var preget av umenneskelig pirkete, strenge og detaljerte lover. Fariseernes lover var preget av harde påbud og forbud. Dette samfunnet framsto som totalt motsatt av lovløshet, men et samfunn som også skapte frykt og ufrihet. Her framstår Jesus med budskapet som frigjør fra det slaveriet som preget omgivelsene. Han sier i Joh. 8.36; «Får Sønnen frigjort dere blir dere virkelig fri»
Vi bor i et velregulert samfunn med stor grad av trygghet og dermed også frihet. Likevel er ikke alle frie. Det snakkes det om at mange sliter med belastninger og psykiske utfordringer. Som kirke og kristent fellesskap er det derfor viktig å peke på at den som er bundet til Jesus kan oppdage at det gir frihet. Han kan endre kaotiske tilstander til trygghet og frihet. Det er ingen motsetning mellom å være bundet og å være fri.
Gunnar Sandvin