«Hva får du ut av det, da?» er det gjerne noen som spør, hvis du sier at du tror på Gud, eller går i kirka.
Det er ganske vanlig å forstå religiøs tro som en slags transaksjon.
Altså: et middel for å oppnå noe. Gjerne indre fred, eller et behageligere liv på det ytre plan.
Et slikt gudsbilde sier vel, satt på spissen, at Gud er en slags automat som gir oss det gode, hvis vi bare trykker på riktig knapp. Med bønn, trofasthet, og så videre.
Eller det kan formuleres på mer sofistikert, men fortsatt med forventning om et slags utbytte.
Vi moderne mennesker er jo så vant til å tenke nytteverdi. Slik også når det gis litt støtte til kristne ungdoms-aktiviteter på linje med idrett, politikerne håper vel at det gjør barn og unge mindre kriminelle.
Vi er oppdratt til å være målrettede. Så mange kristne vil, når døden rammer, ønske å trøste sørgende venner og slektninger, og kan lett fristes til å holde opp himmelen som mål for livet.
Men Jesus sa faktisk aldri at himmelen eller han selv er noe MÅL. Derimot sa han faktisk at han er VEIEN, sannheten og livet.
Ingen av de tre har verdi på grunn av et mål eller en belønning. De tre er viktige her og nå! Veien er ikke viktig på grunn av enden, men på grunn av at den er riktig vei.
Jesus vil nemlig være sammen med oss allerede her og nå! I din daglige kamp eller glede. Du kan snakke med ham. Han er den storebroren som du VET du kan stole på med livet ditt. Han forlater deg aldri.
Så bønn er ikke en mynt i en automat. Bønn er samtale, hørbar eller uhørlig, -med en som virkelig kjenner deg, og som vil hjelpe deg å bære det tunge!
Det beste er jo at han HAR sørget for happy end for hele verden, men akkurat nå er vi på en måte inne i filmens skumleste parti: der det ser ut som det skal gå galt, - men vi som har lest Bibelen vet at Jesus kommer til å stå igjen i sluttscena som den seierherren han er!
Og akkurat nå ber han ikke om noen transaksjon. Han ønsker en daglig relasjon. Han er din storebror og redningsmann!
Solgunn Jensen