24.februar satte Putin og hans regime i verk et destruktivt angrep på et fritt land med en slagkraft og grusomhet som sjokkerer og som i lang tid har vært kamuflert med løgner! Regimet er et skrekkens eksempel på hva som skjer når noen vil påtvinge andre sin egen virkelighetsforståelse og er villig til å bruke makt.
Men dette møtes med kampvilje, mot og – for mange ukraineres vedkommende – styrken de henter i tilliten til Guds nærvær og omsorg! De er et eksempel for oss på så mange måter!
Vi har gått inn i den 40 dagers lange fastetiden frem til Påskeaften med unntak av søndagene. Fastetiden minner om det mest dramatiske eksempel på offervilje, synlig i korsmerket som er reist både i vårt eget land, i Ukraina og i de fjerneste kroker av verden – symbolet på Guds bunnløse offervilje! Gjennom sin sønn Jesus Kristus oppga Han sitt jordeliv på korset, åpnet en «korridor» for oss gjennom livets prøvelser og mot en fremtid av evig trygghet. Midt i en opplevelse av å være i helvetets forgård, setter mange mennesker i Ukraina sin lit til at Ham, som ofret alt, fortsatt er nær med sin trøst og kan bevare dem hos Ham, trass i granater og kuler.
Fastetiden er en anledning til å minnes Jesu vei mot døden for vår skyld. Gud er ikke fjern og ufølsom, men nærmere oss enn noen annen! Samtidig innebærer fastetiden kallet til å søke forbindelse med ham i bønnen og bibellesning og til å gjøre det han sier! Selv møter Jesus oss med ordene: «Slik som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.»
De siste dagenes hendelser stiller oss overfor det nærgående spørsmålet: Hva er det JEG ønsker å bruke MITT liv til – ødelegge eller bygge opp, skape ufred eller fred, hevde meg selv ved å invadere andre? Det er lettere å fordømme det som skjer lengre borte, men vanskeligere å skape fred i egen familie, i eget nabolag eller på egen arbeidsplass!
Gjennom Jesus har Gud vist oss sin grenseløse omsorg og gitt oss et eksempel. Forbindelsen med ham vil gi oss både kraft og retning til å møte både våre nære med omsorg, støtte det ukrainske folket både materielt og gjennom forbønn, samtidig som vi ikke må glemme å be for det russiske folk og ikke møte dem med HAT! Slik kan fastetiden bli til for forvandling, både for oss selv og andre!
Må fastetiden bli til velsignelse – tross alt!
Stig Are Leiros