Dåpen er ett av vår kirkes to sakramenter: En hellig handling som kirken utfører på vegne av Jesus. Jesus døpte ikke, men utfordret mennesker han møtte til å være sammen med ham og følge ham.
Etterfølgerne til Jesus fikk i oppdrag å gi dåpen videre til mennesker over hele verden og å undervise om Guds gode vilje med menneskenes liv. I bibelteksten som blir lest i dåpsliturgien, sier Jesus: "Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende." (Matteusevangeliet kapittel 28, vers 18-20).
Ulike kirkesamfunn har litt forskjellig forståelsen av hva som skjer i dåpen. I Den norske kirke tror vi at dåpen tar barnet inn i Guds familie. Vi tror også at vi får Den hellige ånd i oss når vi blir døpt. At vi døper små barn, framhever at det er Gud som gjør noe med oss i dåpen. Det er Gud som tar i mot oss, før vi har gjort noe for ham. Akkurat som med nattverden, har Gud gitt oss dåpen som en konkret handling, som gjør det enkelt for oss å ta i mot det han vil gi.
Selv om små barn ikke kan utrykke noen tro, mener vi likevel at tro og dåp henger sammen. Det vi får i dåpen, lever videre gjennom troen. Derfor driver kirken med trosopplæring.