Kristi åpenbaringsdag

Innledningsord og preken ved domkirkeprest Elisabeth Thorsen 3. januar 2016.

Intimasjon - innledningsord

Nåde være med dere, og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus. Amen.

Våre reiser i verden, skjer ikke uten ledestjerner.

Det er det fortellingen om de tre vise menn skal tegne klart opp for oss.

Kristi åpenbaringsdag – som vi feirer i dag, er deres dag.

De forteller om det å la seg lede av et tegn. Om det å søke på ukjente steder.

Det handler om å finne et lys, søke et lys, og leve i lyset.

I gudstjenesten i dag, skal vi få ta i mot to unge menn til dåp. De har også vært gjennom en lang reise. En flukt. De er kristne fra Syria som har ventet på en dag og et sted der det er trygt å la seg døpe. Denne dagen er nå. Dette stedet er her.

During the flight, we really needed to believe in God. Without God, I was afraid to loose my belief in humanity.

Now we are here. We came without families and friends. We are alone. Being baptized is to get a new familiy. A familiy in Jesus Christ.

Today Oslo Cathedral is blessed by your witness. And we warmly welcome you in our midst!

Det står skrevet i Paulus brev til Titus:

Det ble åpenbart
          hvor god vår Gud og frelser er,
          og at han elsker menneskene:
          
Han frelste oss,
          ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger,
          men fordi han er barmhjertig.
          Han frelste oss
          ved badet som gjenføder
          og fornyer ved Den hellige ånd,
          
som han så rikelig har øst ut over oss
          ved Jesus Kristus, vår frelser,
          
så vi skulle bli rettferdige ved hans nåde
          og bli arvinger til det evige liv, som er vårt håp

 

Preken

Det mørkeste mørke, er det som sier at vi ikke hører til.

Det mørkeste mørke, er det som avviser oss, dømmer oss, definerer oss bort.

Det mørkeste mørke, er det som kommer når vi har falt og ingen hender strekker seg ut etter oss for å redde oss.

Slike mørke, mørke opplevelser skaper vi mennesker for hverandre. Ofte.

Ingen som tror på meg, skal bli i mørket, sier Jesus.

Det kan han si, fordi det å tro på Jesus, er å få merke at vi hører til.

Å tro på Jesus, er å bli tatt i mot, tilgitt, inkludert som den en er.

Å tro på Jesus, er å bli løftet opp.

Jesus er en erfaring av lys, som henger sammen med det å tilhøre et troende fellesskap.

Et fellesskap av lengtende, håpende mennesker som søker Gud før alt annet.

Døperen Johannes er blitt sammenliknet med en lampe. Han skulle lyse for menneskene slik at de kunne se og finne frem til det som frelser. Jesus er blitt sammenliknet med morgenstjernen: Et stjernelys som skal stige opp i menneskenes hjerte og lyse oss opp innenfra.

Disse lys-bildene henger sammen med en spesiell måte å tenke på. En annen måte å se på. Tenk på What a wonderful world av Louis Armstrong.

Alt han ser: De grønne trærne. De røde rosene.

Skyene i drift. Den klare dagen. Den fløyelsmørke natten.

Menneskenes ansikter. Vennene som hilser på hverandre.  Barn som gråter.

Noen som trøster.

Hans egen tanke om at verden er vakker.

… Louis Armstrong synger fra et lys, og han skaper lys når han synger.

Han er selv del av denne verden. Han ser det hele blomstre for ”me and you”. Deg og meg. Han er inkludert. Han inkluderer. Han sier: You are a part of this world. This wonderful world.

Skapelsen. Alt som lever. Vi er del av den. Gud er del av den.

Det var det vismennene så og feiret. Det er det barnet i krybben pludrer i sin enkle sang. Det er det Jesus synger når han sier: Ingen som tror på meg, skal bli i mørket.

Jesu hender i dag, er våre hender. Hans hjerte, er våre hjerter. Ingen kan tro på Jesus hvis de ikke møter ham. Ingen kan se Gud gjennom Jesu gjerninger, hvis ikke vi vil bruke våre liv på å gjøre dem.

Jesu gjerning gjøres i dag langs strendene på Lesbos av frivillige fra hele verden. Jesu gjerning gjøres i dag, når en i sitt nærmiljø står opp og taler de fremmedes sak. Jesus-lyset når frem gjennom arbeidet som gjøres av Leger uten grenser, Kirkens Nødhjelp, Amnesty Internasjonal eller en av de mange andre ideelle organisasjonene som helt enkelt sier: Folk skal ha hjelp!

Og Jesu gjerning gjøres også der vi ikke ser, eller ikke finner navn på det vi ser.  Lyset han her i verden er alltid mer enn det vi kan se eller det vi kan gjøre. Det er større enn oss …

Samtidig: Dette er mitt legeme, sier Jesus. Dette er mitt blod. Som prest gjentar jeg dette - stående i Jesu skikkelse - hver gang vi feirer messe. Og det er noe av det sterkeste jeg kan være med på. Den hvite, runde kjeksen. Vinen i kalken. Det er noe mer, enn det jeg kan se eller det jeg kan definere. Det er som fortettet mening. Opphopet kraft.

Og når vi så tar i mot. Deler. Spiser og drikker. Kan det kjennes ut som jeg kan se hvordan Jesus tar bolig i hver enkelt av dere. Tar bolig med sitt lys. Blir ett med dere. Og sier med verdens kjærligste stemme: Jeg kjenner deg. Du hører til. Du er mitt barn. Du er del av alt som lever. Og jeg vil leve i deg. Lyse i deg. Mens du lever. Og alltid etterpå.

Det mørkeste mørke, er det som sier at vi ikke hører til.

Det mørkeste mørke, er det som avviser oss, dømmer oss, definerer oss bort.

Det mørkeste mørke, er det som kommer når vi har falt og ingen hender strekker seg ut etter oss for å redde oss.

Ned i dette mørket , senker Gud seg.  I dette mørke blir frelseren født. Fra dette mørke stråler lyset frem.  Lyset skinner i mørket, og mørket kan aldri overvinne det.

Slik er vår tro.

Ære være Faderen og Sønnen og den hellige ånd, som var, er og være skal, èn sann Gud fra evighet og til evighet. AMEN.

Kontaktinformasjon for Kirkelig fellesråd i Oslo

Akersbakken 32, 0172 Oslo

Sentralbord: 23 62 90 00 Kirketorget:  23 62 90 09