Til foreldre og foresatte

"Jeg skjønner det ikke helt, men gutten vår vokste plutselig fem
centimeter den dagen. Han rettet ryggen og ble tryggere på seg selv"
- konfirmantfar 

"Da foreldrene mine og tanter og onkler holdt tale til meg under
konfirmasjonsmiddagen, fikk jeg en utrolig god følelse. De sa bare så mange
fine ting om meg, liksom med øynene sine at de var kjempeglade i meg og stolt"
- tidligere konfirmant. 

På denne siden har vi samlet noen spørsmål og tema som særlig du som foreldre/foresatte kanskje lurer på. 

Konfirmanttiden finner sted midt i ungdomskolen når ungdommen står i en brytningstid mellom barne- og ungdomsfase, noe som kan by på utfordringer for foreldere/foresatte. Spørsmål omkring identitet, hvem jeg er/skal være, hva jeg skal tro på og hvilke verdier jeg setter høyest, melder seg i denne tiden. Et aspekt i konfirmanttiden handler om livstolkning og livsmestring. I konfirmasjonstiden får ungdommene dermed en anledning til å reflektere over de store og små spørsmålene i løpet av forberedelsene. Dette gir også en gyllen mulighet til å ha samtaler over de samme teamene hjemme med familien.  

Konfirmasjonsfest
Media snakker hvert år om konfirmasjon, med fokus på festen og gavene. Hvert år kommer det nye artikler om hvordan man kan planlegge den beste og mest perfekte feiringen. Hvert år kommer det også nye artikler om voksne og konfirmanter som gruer seg til festen.

Det er fint å ha en markering etter gudstjenesten. Det kan være en anledning for å samles for familie og venner og en anledning for å gi ungdommen en dag med taler, lykkeønskninger og omsorg etter en tid med forberedelser og i en tid der barnet er blitt ungdom. 

Mange tenker at selve festen først er etter konfirmasjonsgudstjenesten i kirken, men i Den norske kirke er det vanlig å kalle konfirmasjonsgudstjenesten for festgudstjeneste. Det er her selve markeringen av konfirmanten og forbønnshandlingen skjer. Rommet fylles med lys, musikk og taler. Famile og venner inviteres til å bli med. Konfirmanten er ferdig med forberedelsene, har på seg en hvit kappe som er med på å bekrefte dåpen. Konfirmanten kommer frem, hører sitt navn og blir bedt for en og en. Det er konfirmantens dag!  

Planlegging av feiringen er en anledning til å involvere konfirmanten i sammen å planlegge dagen og feiringen. 
Festen skal ikke være et hinder for å velge konfirmasjon. Snakk med menigheten om lokaler og hjelp til å gjennomføre festen “alle andre” har.  

Alle familier er av ulike størrelse, ikke alle har så mange med seg på festen, og noen har en familie som ikke går sammen. Enten er det foreldre eller foresatte som er utfordrende å samle eller så kan det være en person som “alltid” skaper uro. Det er ikke alltid lett å finne en form på feiringen som gjør alle til lags. En mulighet er også å dele opp festen, ha to feiringer. Uansett er det viktigste at feiringen gjøres i samråd med konfirmanten og hva han/hun ønsker seg. Ikke hva de voksne vil og ikke vil. 

 

Kan man konfirmeres selv om ingen av foreldrene er medlemmer i Den norske kirke?
Det er ikke krav om at noen av foreldrene skal være medlem i Den norske kirke for at en ungdom kan velge å konfirmeres. 

Kan man konfirmeres selv om man ikke er døpt?
Man kan melde seg på til konfirmasjonen og delta i konfirmasjonsforberedelsene uten å være døpt. Dåpen er en forutsetning for å delta i den avsluttende forbønnsgudstjenesten (konfirmasjonsgudstjenesten). Slik understrekes dåpens grunnleggende betydning for tro og tilhørighet til Kristus og kirken. Religiøs myndighetsalder er 15 år. 
De som ikke er døpt får tilbud om dåp som del av konfirmasjonstiden.
 
Les mer under “dåp for konfirmanter”.
 

Kan man bli konfirmert senere, f.eks som 16 åring? 
Det er mulig å konfirmeres selv om du er over 15 år. Selv voksne kan konfirmeres – det finnes ingen øvre aldersgrense. Hør med menigheten der du bor om hvordan konfirmasjonstiden blir best for deg.

Kan man bli konfirmert tidligere, f.eks et år før de andre?  
Konfirmasjonen i Den norske kirke skal normalt gjennomføres det året konfirmanten fyller 15 år. Ta kontakt med menigheten og fortell hvorfor dere ønsker konfirmasjon tidligere. 

Hva gjør man dersom man ønsker å ha konfirmasjonsforberedelsene i en menighet, men selve konfirmasjonsgudstjensten i en annen menighet?
Ta kontakt med menigheten der du har meldt deg til konfirmasjon og der du ønsker å ha selve konfirmasjonsgudstjenesten. Det er vanligvis ikke noe problem å få til. Menigheten der du har hatt forberedelsene sender en bekreftelse på dette til menigheten der konfirmasjonsgudstjenesten skal være.

Hva gjør man dersom man ønsker å være med som konfirmant i en annen menighet enn der man bor?
Man kan velge å være konfirmant i en annen menighet enn den man bor i. Ta kontakt med menigheten der du vil være med og hør om det er plass. Det er viktig at man trives som konfirmant.

Hva gjør man om man er urolige for å dra på leir og sove hjemmefra? 
Mange konfirmanter opplever leir som et minne for livet. De ansatte og de unge medarbeiderne gjør sitt beste for at det skal være et godt minne. Derfor er det bra at de ansvarlige vet om uro og utfordringer den enkelte konfirmant kan ha. Ta kontakt med menigheten så finner dere løsninger på utfordringene sammen. Dersom utfordringene også kan ha innvirkning på forberedelsene er det viktig å starte dialogen tidlig. 

Hva gjør man dersom konfirmanten er redd for å lese høyt eller har andre bekymringer til deltakelse i forberedelsene med de andre konfirmantene? 
Fortell de ansvarlige om bekymringen slik at det kan tas hensyn til dette. Det er viktig at konfirmasjonstiden blir en positiv opplevelse. Konfirmasjonstiden er en tid for å teste ut og lære om kristen tro. Det gjøres gjennom samtaler, øvelser og leker. Konfirmasjonstiden bygger mye på gruppefellesskap og at konfirmanten kjenner seg trygg i gruppen. 

Vi er bekymret for økonomien i forbindelse med deltakelse som konfirmant og spesielt leir, hva gjør vi? 
Menighetene i Den norske kirke har forskjellige bidragsordninger. Ta kontakt med din menighet og hør med dem. Dette skal det også opplyses om i invitasjonspapirene. 

 

 

Dele-knapper kan ikke vises uten at du samtykker til bruk av funksjonelle cookies. For å gjøre dette må du trykke på knappen helt nederst i venstre hjørne og marker sjekkboks for funksjonelle cookies og deretter klikke på "Oppdater samtykke". Evt. klikk på "Godta alle cookies" for å godta alle kategorier av cookies. Deretter må du laste siden på nytt.

Kontaktinformasjon for Kirkelig fellesråd i Oslo

Akersbakken 32, 0172 Oslo

Sentralbord: 23 62 90 00
Kirketorget:  23 62 90 09

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"