Pinsetanker

Om påsken er festenes fest, hva skal vi da si om pinsen? Refleksjon fra kapellan Maria i anledning pinsehøytiden.

Pinsetanker

Pinse. Kirkens fødselsdag. I Norge blir pinsen ofte kalt den «ukjente» høytiden, men det er allikevel en verdsatt høytid da den genererer en ekstra fridag.

Vi feirer pinse til minne om at Den hellige ånd ble gitt apostlene. Jeg vil også si at vi feirer pinse for å feire oss selv – feire at vi fremdeles får den samme ånden som apostlene fikk. Påsken er utvilsomt hjertet i kirkeåret; de andre delene av kirkeåret må hvert år innrette seg etter når påsken inntreffer. Men det er pinsen som tilslutt fullbyrder påsken – de to kan ikke skilles fra hverandre. Man kan også si at pinsen ikke er en egen høytid, men heller en besegling av påsken.

I likhet med påsken har pinsen sin historiske bakgrunn i den jødiske tradisjonen. Også der står de to i et uløselig forhold til hverandre. Jødene feirer påske om våren til minne om utgangen fra Egypt. Men friheten fra slaveriet var bare begynnelsen på folkets frigjøring. Folket har unnsluppet Faraos hær, men går i livsfare gjennom ørkenen. Den virkelige frigjøringen ligger fremdeles foran dem. I Israels historie dreier pinsen seg om denne fullbyrdelsen, om målet og meningen med påsken – den kjærlighetspakten Gud ville inngå med folket sitt, og som han slutter med dem ved Sinai-fjellet. Jødene feirer pinse til minne om Sinai-åpenbaringen, da folket fikk ta imot Toraen. Dette skjedde syv uker etter påske. Derfor har ikke pinsen, i jødisk tradisjon, noe eget navn og heller ingen egen dato. Navn og dato står i forhold til påsken. På hebraisk kalles nemlig pinsehøytiden for shauvot, flertallsformen av ordet uke – en betegnelse som henspiller på de sju ukene etter påske. Det som ble oppfylt ved Sinai, var løftet Gud hadde gitt Moses, og som han hadde båret fram for Farao: «La mitt folk dra, så de kan feire høytid for meg i ørkenen». Israelittene skulle feire høytid sammen som folk og inngå en pakt med Herren. Det var formålet med frigjøringen fra Egypt.

I jødisk tradisjon representerer Sinai-åpenbaringen den store pakten mellom Gud og folket. Pinsen ble den årlige høytiden da man bekreftet og fornyet pakten. I 2. Mosebok beskrives de dramatiske hendelsene som omgir åpenbaringen på Sinai, og som er forbildet for den kristne pinsen: «Da det ble morgen den tredje dagen, tok det til å tordne og lyne. En tung sky la seg over fjellet, og det gjallet høyt fra bukkehorn. Hele folket var vitne til tordenbrakene og lynglimtene, lyden av bukkehorn og røyken fra fjellet. Folket så det og ble stående langt borte».

Likhetene er påfallende når Lukas i Apostlenes gjerninger beskriver det som skjer på pinsedagen, femti dager etter påske: «Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg ved hver enkelt av dem». Lydene og flammene var de ytre tegnene som i Israels historie ble forbundet med overrekkelsen av lovtavlene. De samme tegnene omgir nå utgytelsen av Ånden. Er det en tilfeldighet?

På samme måte som pinsen etter jødisk tradisjon er påskens avslutningsfest, er pinsen i Kirkens historie den hendelsen som gjør påsken levende og begripelig. Göran Larsson sier det fint: «På samme måte som man kan si at Israel ble født som paktsfolk ved pinseunderet på Sinai, fødes den kristne Kirke ved pinseunderet i Jerusalem». Sammenhengen mellom åpenbaringene på Sinai og i salen ovenpå i Jerusalem er avgjørende for å forstå hva pinsen betyr i kristen tradisjon. Lukas understreker denne sammenhengen enda tydeligere når han i Apostelgjerningene lar Stefanus og Peter sette ord på likheten mellom Moses og Jesus. Slik Moses «mottok levende ord for å gi dem til oss», har Jesus mottatt «fra sin Far Den hellige ånd … og den har han nå øst ut, slik dere ser og hører».

Det var altså ingen tilfeldighet at ånden fylte disiplene som var samlet akkurat denne dagen. Nå fikk den jødiske ukehøytiden, pinsefesten, sin profetiske fullbyrdelse. «Lovens barn» ble «Løftets barn».

 

Skrevet av Maria Pedersen-Mong

_____________________________

Nytt fra menigheten:

I pinsen skal det være 6 konfirmasjonsgudstjenester v/ Maria og Jorund i Ullern kirke. Det er foreløpig bare lov til å være 10 personer tilstede i kirken, og gudstjenestene vil derfor bli strømmet slik at familie og venner kan følge konfirmasjonen på nett. I tillegg skal ett barn bæres til dåp på pinsedag.

 

Vær gjerne med å be for konfirmantene, dåpsbarnet, familie og venner.

Dele-knapper kan ikke vises uten at du samtykker til bruk av funksjonelle cookies. For å gjøre dette må du trykke på knappen helt nederst i venstre hjørne og marker sjekkboks for funksjonelle cookies og deretter klikke på \"Oppdater samtykke\". Evt. klikk på \"Godta alle cookies\" for å godta alle kategorier av cookies. Deretter må du laste siden på nytt.

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"