Hver måned intervjuer vi en frivillig i Bakkehaugen, Majorstuen og Vestre Aker menighet. Vil du motta disse intervjuene og lignende artikler rett i innboksen én til to ganger per måned? Send en e-post til ke592@kirken.no for å melde deg på vårt nyhetsbrev. Denne måneden har vi tatt en prat med Erik Hardeng:
Hvor lenge har du drevet med frivillig arbeid i Bakkehaugen, Majorstuen og Vestre Aker menighet?
Vi kjøpte hus like ved Bakkehaugen kirke i 1983. Da vi flyttet inn, oppdaget vi at både organisten og presten i kirken var våre nærmeste naboer, og vi ble egentlig bare sugd inn menigheten.
I 2014 ble det snakk om å legge ned Bakkehaugen kirke. Solvår, som jeg er gift med, satt den gang i menighetsrådet, så hun var dermed med på å skrive høringsuttalelser om forslaget til nedleggelse. Lillin Knudtzon startet Facebook-siden «Redd Bakkehaugen», hvor flere av oss etter hvert la ut bilder fra gudstjenestene og andre arrangementer i kirken og ellers skrev om det som skjedde der – dette har vi fortsatt med.
Hva er dine oppgaver som frivillig?
2014 var starten på mitt engasjement som frivillig, og de siste årene har jeg tatt bilder og skrevet korte tekster nokså jevnlig. I 2015 kom jeg i snakk med Hanne Jonassen som senere ble kåret til landets beste mobilfotograf. Hun tar bare bilder med mobil og jeg tar bare bilder med kamera, og i mai 2016 arrangerte vi et fotokurs sammen i kirka, hvor vi fortalte om hvordan vi jobber.
I tillegg til Facebook, har jeg også levert bilder til menighetsbladet På kirkebakken og til Nordre Aker budstikke, blant annet bilder fra filmkvelden vi arrangerte i Bakkehaugen kirke i 2019. Tidligere år har jeg hjulpet til med mye rigging og bæring på for eksempel loppemarkeder. Jeg har også blitt foreslått til forskjellige verv og andre oppgaver, men jeg har vært nødt til å melde pass, fordi helsen ikke har tillatt det.
Hvorfor valgte du å bli frivillig, og hvorfor har du fortsatt med det alle disse årene?
Det var nesten ikke frivillig, det måtte bare gjøres fordi kirka holdt på å bli lagt ned. Jeg så dette skje, var veldig uenig og måtte gjøre noe – det var vel egentlig ingen som kom og spurte meg om å bli frivillig.
Og jeg har fortsatt fordi … tja, det er ikke godt å si. Vi har hele tiden søkt til den lokale kirken der vi har bodd. Da vi bodde på Bislett, var vi en del av Fagerborg menighet, og da vi flyttet hit, ble det naturlig å gå i Bakkehaugen kirke. Som frivillige blir vi kjent med mange hyggelige mennesker, og det oppleves positivt å være med å gjøre noe bra for kirken. Men jeg trives aller best på utkanten og bak kamera, så kan andre ta ordet og stå på scenen på arrangementer.
Hvilke råd har du til andre som lurer på om de skal bli frivillige hos oss?
Da er det jo bare å ta kontakt med deg (altså frivilligkoordinator Kristine Eikeland, kontaktinfo nederst på siden, red.anm.). Men hvis man for eksempel har helseutfordringer, kan arbeidsinnsatsen tilpasses det man klarer. Vi begynte for alvor som frivillige da vi nærmet oss pensjonistalder. Den gang da vi var dobbeltarbeidende småbarnsforeldre, hadde vi ikke mye overskudd til frivillig arbeid. Uansett, hvis man er interessert, bør man bare stikke hodet fram og ta kontakt. Bakkehaugen kirke er også en sosial møteplass her i strøket, så man får stor glede av frivillig arbeid selv, fordi man knytter kontakter på kryss og tvers av lokalsamfunnet.
Les gjerne mer om frivillig arbeid i BMVA menighet her.