Trykk her for å lytte til en kortversjon av søndagens gudstjeneste.
Dersom du heller vil lese deg gjennom liturgi og preken, finner du tekstversjonen nedenfor:
Kjære alle sammen,
Nådehilsen
Nåde være med dere, og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus.
Dagens bønn
Allmektige Gud, du overvinner ondskapen. Vi ber deg: Vern oss mot det onde og sett oss fri, så vi kan leve som lysets barn, ved din Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.
Dagens evangelium
Vi har kommet til 3. søndag i fasttiden og dagens evangelium tekst er fra Markus kap.9.
En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. «Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!». «Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»
Preken
Søndagens evangelietekst har mye uro i seg. En menneskemengde er samlet. En ond ånd herjer i en liten gutt. Disiplene er maktesløse, de prøver å drive den onde ånden ut, men klarer det ikke. Gutten har vært syk hele livet. Antikkens måte å forklare sykdom og lidelse på gjennom onde ånder og demoner er fremmed for oss. Men sykdom, da som nå, førte med seg fortvilelse og sorg. Jeg synes nesten jeg kan høre farens dype fortvilelse når han sier: Mester, jeg har kommet til deg med sønnen min. Faren ber om medfølelse og hjelp fra Jesus. Han er desperat, og forstår at hvis Jesus ikke kan gjøre noe kan ingen andre heller gjøre noe.
Det fasinerer meg alltid hvordan Jesus, midt i uroen og kaoset, tar seg tid til å snakke med de som ber om hans hjelp. Han stiller spørsmål om guttens sykdom. Han utreder gutten, til tross for at han helt sikkert ikke trenger å stille noen diagnose for å hjelpe han. Men det viktigste av alt, Jesus ser faren. Han ser farens behov for å bli hørt og sett. Han lar han få sette ord på sorgen og fortvilelsen over sønnens sykdom. Jesus ser hele mennesket!
Faren uttrykker at han bare så vidt har tro på at Jesus kan gjøre noe for sønnen hans, han ber om et under om det er mulig. Han var nok ikke overbevist i sin tro. Og midt i sin fortvilelse og sorg innrømmer han dette for Jesus. Faren slår meg som alle de ambivalente troendes trøster og venn. For hvem kjenner seg vel ikke igjen i farens bekjennelse. Jeg tror, hjelp meg i min vantro. Det avgjørende for troen er ikke hvilken styrke den har, det er heller ikke min hellige overbevisning som rører ved Jesus. For Jesus er det nok at jeg kommer med min redsel og fortvilelse, med min tvil og bønn. Det er ikke farens tro som driver undret frem, men Jesus sin styrke. Der hvor troen og tillitten er borte, fordi det onde er så sterkt og fortvilende, er Gud det eneste som er å håpe på!
Som faren i fortellingen får også vi komme til Gud. Med vår usikkerhet og tvil. Med det som føles for stort for oss. Med det vi ikke er overbevist om at det finnes noen løsning på. Med det som er livet vårt her og nå. Slik at vi ikke mister håpet på det viktigste – å håpe at Jesus tar oss i hånda og reiser oss opp, slik han gjorde med gutten. Slik at vi, hver dag, kan si det samme som faren i fortellingen:
Jeg tror. Hjelp meg i min vantro.
La oss be
Kjære Gud, takk for at du har gitt oss evnen til å håpe. La oss bruke håpet til å skape forandring i oss og rundt oss. Gi oss mot til å ta vare på ditt skaperverk også når det koster oss. Gi krefter og kreativitet og en hellig utålmodighet.
La oss sammen be Vår Far
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på
jorden slik som i
himmelen. Gi oss i dag
vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld,
slik også vi tilgir våre
skyldnere. Og la oss ikke
komme i fristelse, men
frels oss fra det onde.
For riket er ditt
og makten og æren i
evighet. Amen.
Velsignelse
Ta imot velsignelsen
Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.