Flere av oss savner de faste leddene i gudstjenesten – liturgien – og nedenfor finner du i tillegg til Hjalmars preken, en kortversjon av søndagens liturgi – kanskje kan den brukes hjemme?
1. SØNDAG I FASTETIDEN
Nådehilsen
"Nåde være med dere, og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus".
Inngangsord
Det er blitt fastetid. Fasten er en 40 dager lang forberedelsestid. Vi forbereder oss på påsken. For enhver viktig fest skal forberedes i god tid. Skal det bli en god feiring, møter vi ikke uforberedt opp til festen 5 minutter før den skal begynne. Forberedelsene skaper festen!
Dagens bønn:
Jesus Kristus, Guds lam, du som valgte lidelsens vei mot kors og død, vi ber deg: vis oss veien du gikk, så vi ikke prøver å frelse oss selv, men tar imot frelsen som en gave fra deg, du som med din Far og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud, fra evighet til evighet. Amen.
Dagens evangelium:
Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at de eldste, overprestene og de skriftlærde skulle la ham lide mye. Han skulle bli slått i hjel, og den tredje dagen skulle han reises opp. Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham: «Gud fri deg, Herre! Dette må aldri hende deg.» Men Jesus snudde seg og sa til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.» Matt 16, 21-23
Preken:
Godtfolk!
Gi dere selv et øyeblikk til å dvele ved Peruginos renessansefreske i det Sikstinske Kapell. Jesus har nettopp spurt vennene sine om hvem de tror han er, og Peter, lenge før noen av de andre disiplene rakk å åpne munnen, svarte: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» Jesus forstod at dette var et svar Peter ikke hadde sugd av eget bryst, men noe Gud hadde lagt i hans munn. Jesus ser vennlig på Peter og sier: «Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen. Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler.» Matt 16, 16-18
Men at Peter likevel ikke har forstått et fnugg av det hele hører vi litt senere når Jesus forutsier sin lidelse, død og oppstandelse. Han forteller dem hva det innebærer å være Kristus, den levende Guds sønn.
Og som enhver god venn blir Peter ganske opprørt ved tanken på å miste ham og utbryter: «Gud fri deg, Herre! Dette må aldri hende deg.» Først svarte Peter rett og siden svarer han feil, og Jesus roper til ham: «Vik bak meg, Satan!» Det er harde ord til en venn som han like før kalte salig.
Men hvorfor ble det slik? Jo, Peter trodde at han visste hvem Guds sønn var, men han tok feil. Han kunne bare ikke få bildet av Guds sønn til å henge sammen med lidelse eller døden. Det var jo slett ikke de forventningene han hadde til Kristus.
Men det var nettopp de forutsigelsene- profetiene - Jesus var kommet for å innfri. Det var Guds vilje at Sønnen skulle gå opp til Jerusalem mot lidelsen og døden. Det var den veg Kristus, den levende Guds sønn, skulle gå for å kunne frelse verden.
Det er Jesus som er kirkens grunnvoll. Det er Peters bekjennelse av Jesus som den levende Guds sønn som er den klippe kirken er bygget på, fordi bekjennelsen er gitt Peter i hjerte og munn av Gud.
At Jesus er den levende Guds sønn, blir vi minnet om når vi går til gudstjeneste. Vi frakter våre sorger og gleder til kirken. Tenk dere de svært ulike stemninger ved en barnedåp og en begravelse. Men tross ulik stemning eller livsfølelse; i begge gudstjenester leser vi samme lovprisning: «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde.» 1 Pet 1,3
Peter forsøkte å være en Jesu disippel og ble kalt både salig og satan. Og vårt forsøk på å følge Kristus i dag, kan nok fremstå like skrøpelig som Peters. Men vi skal uansett ha som utgangspunkt Peters bekjennelse: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.»
Tenn et lys med takk og bønn for verden, dine medmennesker og deg.
Fadervår
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på
jorden slik som i
himmelen. Gi oss i dag
vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld,
slik også vi tilgir våre
skyldnere. Og la oss ikke
komme i fristelse, men
frels oss fra det onde.
For riket er ditt
og makten og æren i
evighet. Amen.
Velsignelse
Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.