Lytt gjerne til sokneprest Ulrike Lundes preken ved å trykke her.
Noen av oss savner også de faste leddene i gudstjenesten – liturgien – og nedenfor finner du en kortversjon av søndagens liturgi – kanskje kan den brukes hjemme?
SÅMANNSSØNDAG 31.01.21:
Nådehilsen
"Nåde være med dere, og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus".
Dagens bønn:
Livets Gud, i din nåde har du sådd ordet ditt blant oss. Vi ber deg: La oss få ta imot Ordet så det kan vokse og modnes i oss til den dagen ditt rike blir fullendt ved din Sønn Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.
Søndagens tekst:
Og han sa: «Med Guds rike er det slik: Det er som når en mann har sådd korn i jorden. Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer. Av seg selv gir jorden grøde, først strå, så aks og til sist modent korn i akset. Så snart grøden er moden, svinger han sigden, for høsten er kommet.» Han sa: «Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Hvilken lignelse skal vi bruke? Det er som et sennepsfrø. Når det blir sådd, er det mindre enn noe annet frø på jorden, men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og får så store greiner at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.»
Med mange slike lignelser talte han ordet til dem, så mye de var i stand til å høre. Uten lignelser talte han ikke til dem. Men når han var alene med disiplene, forklarte han alt for dem. Mark 4,26-34
Preken:
Kjære dere!
For et år siden feiret menigheten såmannssøndag uten å vite hva slags år som lå foran for oss. Linda Berntzen hadde sin innsettelsesgudstjeneste i Vestre Aker kirke. Det var fint å feire familiegudstjeneste sammen.
Linda plantet frø med barna, kastet noen frø ut på gangen og det røde teppet. For ja, frø trenger jord, gjødsel, vann og sol for å vokse.
Dette året har kanskje gitt noen av oss mer enn ellers innsikt i hva som er sol, jord, gjødsel og vann i våre liv, slik at vi kan vokse, utvikle oss som menneske og kjenne at vi lever og har det godt. Spørsmålet er om dette vil forandre vår livsførsel etter koronatiden, om vi prioriterer annerledes i framtiden enn vi har gjort til nå.
Hvordan vil det se ut i ditt liv?
Såmannssøndagens tekst kan fort tolkes slik: Hva må jeg gjøre? Hvordan kan jeg hente vann inn i livet, hvor skal jeg plante og hva må jeg gjøre for å skape vekst? Denne produktiviteten i oss, trangen til å handle og få gjort noe kan for mange i løpet av det siste året ha fått seg en knekk. Vi fikk ikke produsere, treffe, møte, invitere, bygge … slik vi er vant med og slik vi ofte måler oss mot.
Hva hvis noen hadde et løfte om at han skal ta seg av vanning og livets vekst – helt uten at du må gjøre noe?
Det er som når en mann har sådd korn i jorden. Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer. Av seg selv gir jorden grøde, først strå, så aks og til sist modent korn i akset.
Jorden, sier Jesus, bringer frukten av seg selv. Automatē står i gresk original, slik det også står om skapelsen: «Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag. (Gen 1,5ff) - en ny dag, og Han så at det var godt.
Guds skapelse, som Han begynte med, fortsetter.
Hvordan skal vi beskrive Guds rike? Det er som en mann, som har sådd og det vokser av seg selv og gror. Nydelig. Guds rike vokser, om natten. Guds rike vokser også nå, i denne tiden.
Hvor finner vi det? Det kan vare så kort som et blunk; vi ser et annet mennesket i øynene og smiler. Når vi tar på sokkene til vårt barn eller ser vår egen pustetåke og vinker til en bekjent. Guds gode ønske for hvert menneske og hans kjærlighet er helt nær deg. Den vokser og gror, også om natten mens du sover.
Noe så smått som et sennepsfrø kan være så betydningsfullt. Slike øyeblikk er gaver, de er gratis akkurat som Guds nåde: de koster ingenting, bare det øyeblikket de varer.
Jeg savner gudstjenestene, jeg savner å se dere – menigheten i benken, eller å sitte der selv. Savner den faste rytmen gudstjenesten gir uken og selvet rytmen i gudstjenesten. Liturgien og ikke minst musikken – salmesang i felleskap og å lytte til musikken.
Vi må finne måter å ha denne rytmen i livene våre. Denne søndagen blir det gitt oss en rytme: Den gjentagende bevegelsen fra såmannen, som fortsetter å gå og så, han går over åkeren sin og sår og sår. Det er som en mann, som har sådd og det vokser av seg selv og gror.
La deg gjennom teksten minnes på at Gud er der, uavhengig av vår produktivitet, uavhengig av hvor vi er, med sitt rike, med sin kjærlighet.
Tenn et lys og be for verden, dine medmennesker og deg.
Fadervår
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på
jorden slik som i
himmelen. Gi oss i dag
vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld,
slik også vi tilgir våre
skyldnere. Og la oss ikke
komme i fristelse, men
frels oss fra det onde.
For riket er ditt
og makten og æren i
evighet. Amen.
Velsignelse
Må Gud vår far som skapte deg velsigne deg
Må sønnen som døde for deg beskytte deg
Må ånden som bor i deg trøste og veilede deg