Kirken.no bruker såkalte cookies til trafikkmåling og optimalisering av innhold. Hvis du klikker «Jeg forstår, lukk meldingen» aksepterer du at vi bruker cookies på sidene. Vil du vite mer om cookies, trykk «les mer».

Jeg forstår, lukk meldingen

Les mer

Palmesøndag 05.04.2020

Preken til palmesøndag av sogneprest Rut Ugland.

Preken til palmesøndag, Johannes 12:12-24.

Det er noe spesielt med palmesøndag. Vi feirer den nemlig to ganger i kirkeåret... To ganger i året leses tekstene om Jesu inntog i Jerusalem..

På første søndag i advent - som innledning til det nye kirkeåret - for å skape forventning om Jesu komme. Og altså på palmesøndag - som innledning til påskens drama.

På første søndag i advent, på vei mot jul er det lyset og gleden som er bakteppet for Jerusalemsinntoget, mens nå på palmesøndag er fargene mer avdempet.

Det er døden og lidelsen som er rammen rundt påskens Jerusalemsinntog.

Det er dit Jesu ferd inn i Jerusalem fører. Til lidelse og død.

Det vil si når vi snakker om påske - så tenker vi på den kristne påsken. Vår påske. Men den gang på Jesu tid var det den jødiske påskehøytiden de feiret.

De mintes den gangen i Egypt da Gud reddet jødefolket. Da de fikk beskjed om å smøre blod på dørstokkene slik at døden skulle gå forbi deres hus..  

Derfor betyr også det jødiske ordet for påske - pæsja - å gå forbi!

Det var dette de feiret da de slaktet påskelammet. Og det var alltid mange mennesker i Jerusalem for å delta i disse festligheten.

Det er i denne sammenhengen at Jesu inntog i Jerusalem på palmesøndag finner sted. Vi møter et folk stemt til fest for å feire den gangen døden gikk forbi deres hus.

Men det hadde gått lang tid siden Moses levde. Døden hadde gjestet både hus og land siden den gang. Tyrannene hadde vært mange. Og jødefolket var fortsatt på leting etter Messias som skulle fri dem fra urett og undertrykking.

Folket venter i lengsel. Så kommer Jesus. Han som gjør mektige gjerninger. Han som taler tyrannene imot. Og folket hilser ham – med rop og jubel.

Men verken Jesu disipler eller folket skjønner egentlig hva som skjer. De tror at veien inn til Jerusalem er en vei til politisk seier for Jesus.

Bare Jesus vet hvor ferden inn i Jerusalem fører. Han vet at han står foran døden. Og at det som venter er nødvendig - for at himmelen kan åpnes for folket og disiplene - og oss.

Jesus kjenner naturens lover - han vet at hvetekornet må falle i jorden og dø - for at det skal kunne bære rik frukt!!

Engang hadde Jesus reddet Lasarus ut av dødens grep. Og nå står han der selv. Ansikt til ansikt med døden.

Så kunne det nok vært fristende å stoppet der ved byporten. Fristende å tatt en annen vei. Bort fra Jerusalem. Bort fra folkets overstadige gledesutbrudd. Bort fra de mørke og drepende blikkene til prestene og fariseerne og romerne.

Men Jesus stopper ikke. Han flykter ikke unna.   Sakte vugger han avsted på eselet. Med åpne øyne og et åpent hjerte rir han inn i byen.

Drevet av de samme livgivende kjærligheten som han viste da han ropte Lasarus ut av graven - går Jesus veien – til Getsemane. Til øverstepresten Kaifas sin bolig - til landshøvdingen Pilatus sin borg - og tilslutt til henrettelsesplassen på Hodeskallehøyden Golgata.

Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner - sa Jesus.

Han – som viste i handling det han sa med ord.

Jesus flyktet ikke unna. Han sto fast i motgangen.

Han overvant tvilen og frykten!

Palmesøndag er påskens opptakt. Men dette året er alt annerledes for oss.

Påsken skal feires med tomme og stengte kirkebygg. Det oppleves trist.

Antagelig kjenner vi i denne tiden på vår egen tvil og frykt i møte med virus og smitte, ensomhet og adskillelse. For alt er annerledes enn det vi hadde ønsket.

Jødefolket i eksil og nød – fikk beskjed om å smøre blod på dørbjelkene og dørstolpene for at døden skulle gå forbi deres hus.

Tenk om vi kunne gjort det samme! Tenk om det fantes et hemmelig tegn – en handling som kunne løfte bort dette tunge og mørke som henger over oss nå.

Vi leter etter svar – som er vanskelige å finne.

Vi finner ikke annet svar enn han som ser oss – og lider med oss – han som kjente på egen tvil og usikkerhet – men som likevel holdt ut!! Jesus Kristus!!

Påskehistorien fra Palmesøndag til Påskedag forteller om Jesus som lever sammen med oss - og som dør sammen med oss. Og tilslutt forteller den om han som seirer over døden. Den oppstandne Jesus Kristus!

Oppstandelsen – er Guds hemmelige tegn. Det ufattelige og grensesprengende!

Men først må altså hvetekornet falle i jorden og dø…

Sogneprest Rut Ugland.

Kontaktinformasjon for Bygdøy kirke

Bygdøy kirke ligger i Strømsborgveien 8, 0287 Oslo

Kontoradresse: Bygdøy Alle 36 Postadresse: Postboks 3072 Elisenberg, 0207 Oslo Telefon: 23 62 90 60 Telefon- og besøkstid: Man-Fre 10-14. Org. nr 976 987 071

E-post: post.bygdoy.oslo@kirken.no.

Facebook: https://www.facebook.com/bygdoykirke

Kontonummer. 7878.06.37748

Vipps: #73051

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"