Jeg vil invitere dere til å være med inn i stillheten, finne en tid og et sted i løpet av denne langfredagen, hvor dere kan stoppe opp og bevisst gjenoppleve og høre de sterke ordene fra lidelseshistorien. Da er en mulighet at dere kan rydde plass for noen minutters stillhet og ettertanke rundt klokken tre – tidspunktet man går ut fra at Jesus døde. Gjør det sammen med noen eller alene.
Forbered dere ved å tenne et lys, legge et kors på bordet eller på gulvet eller plassere dere selv foran et kors på veggen. Sett dere godt til rette slik at dere kan være stille og lyttende og kjenne på deres egen rolige pust. Og så kan (en av) dere lese høyt eller hver bare stille for seg selv:
Langfredag. Stillhetens dag. Dagen hvor vi minnes Jesu lidelser, hans sår og hans vei inn i døden.
Langfredag. En dag, hvor jeg også kjenner på mine egne sår og min sårbarhet. En dag, hvor jeg kjenner på, hvilken av mine ønsker og forestillinger dør hen og hva jeg må gi slipp på og frigjøre.
Langfredag. En dag hvor vi blir minnet på skapelsens sår og menneskenes sår, på vold og misunnelse, terror, ødeleggelse og egoisme, på død og endelighet …
Langfredag. En dag som stiller spørsmål ved oss selv – og ved Gud.
Men Gud holder ut.
La oss derfor slippe fri alt, alle tanker og alle følelser.
La oss synke ned i Gud.
Slik som Jesus. Ned i Guds nærvær.
Så forblir dere i stillheten frem til klokken tre før dere leser:
Det var allerede omkring den sjette time. Da falt det et mørke over hele landet helt til den niende time, for solen ble formørket. Forhenget i tempelet revnet i midten, og Jesus ropte med høy røst: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!». Da han hadde sagt det, utåndet han.
(Luk.23,44-46)
Vær en liten stund til i stillheten, så kan dere synge eller lese:
«Jeg takker deg av hjerte, fra dypet av min sjel, min Frelser for din smerte, du ville meg så vel! Jeg ber, o Jesu Kriste, ved troen hold du meg; når øynene vil briste, da la meg dø i deg!»
(NoS 166,7)
Avslutt med en forbønn. Tenk på mennesker og situasjoner som du vil legge frem for Gud og
la bønnen munne ut i Fader Vår.
Lidelseshistorien kan leses i sin helhet hos Lukas 22,39 - 23,46.
Ellen Kolb-Schiager, prest ved Ellingsrud- og Lindeberghjemmet