Vi kunne ikke forutsett at dette ville ha skjedd så fort og at vi ville være fra hverandre. Være fra hverandre i våre hus og hjem. Det kan være noen du kjenner er i karantene eller noen personer i din nærhet som er smittet av Covid-19 (koronaviruset). Dette har en makt til å stoppe opp samfunnet slik som vi kjenner dette. Likevel bør ikke det stoppe vår tro og utøvelse av den. Vi må bare midlertidig være avskilt og se frem til dagen vi kan samles igjen i våre kirker.
Fra Matteus kapitel 22:
«15 Da gikk fariseerne bort, og de ble enige om at de ville fange ham i ord. 16 De sendte disiplene sine til ham, sammen med herodianerne, og lot dem si: «Mester, vi vet at du alltid holder deg til sannheten og lærer sant om Guds vei. Du bryr deg ikke om hva andre synes, for du ser ikke på person eller rang. 17 Si oss da hva du mener: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?» 18 Men Jesus merket ondskapen deres og sa: «Dere hyklere, hvorfor setter dere meg på prøve? 19 Vis meg mynten som skatten betales med!» De rakte ham en denar, 20 og han spurte: «Hvem har bildet og navnet sitt her?» 21 «Keiseren», svarte de. Da sa han til dem: «Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.» 22 De ble forundret over dette svaret, og de forlot ham og gikk sin vei» (Matteus 22: 15-22, Bibelen 2011).
Denne teksten handler om betaling av skatt og at vi som kristne skal betale skatten staten pålegger oss. Som rettferdige borgere og gjøre dette med rette. Hvorfor nevner jeg dette nå? Jo, fordi det sunt av oss å lytte til myndighetene i disse dager og be i våre egne hus. Selv om vi vil savne felleskapet. Det er helt naturlig å savne dette. Både vårt bønnefelleskapet og være samlet i troen. Vi kan alltid tenke på skriftstedet Matteus 18:20 «For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.».
Så hvordan kan vi leve opp til det idealet i disse dager? Vel, kanskje vi ikke vil være i samme rommet, kirke eller menighetshus. Vi kan likevel tro, be og lese skriften der vi er. I denne urolige tiden. Denne tiden med usikkerhet, hvor vi skal gi keiseren, hva keiseren er. Så kan vi i både digitale rom (kirken.no) være samlet samtidig og være i bønn. Der vi kan være flere samlet og fortsette å be til Gud. Han ser oss og våre hjerter. Gud forstår vår situasjon og han er der for oss.
Jeg tror at Gud er allestedsværende og følger oss der vi er. Vi kan be i alle rom, alle steder og på alle tidspunkt. Derfor bør vi fortsette med dette nå. I den urolige tiden som vi er inne i. Den tiden vi ikke kan sette spissen på eller klare å forstå. Likevel kan vi tro at Gud hører oss og ser oss der vi er i dag og i morgen. Dette gir hjertet mitt fred og trygghet at vi har høyere makter som er der for oss. Som ser oss og vil verne oss i en tid som denne. Både keiseren og Gud er her for oss på hvert sitt vis.
Med dette vil jeg avslutte med en bønn:
«Du som førte Noah over bølgene i
flommen: Hør oss.
Du som med ditt ord kalte Jona tilbake
fra dypet: Fri oss ut.
Du som strakte ut din hånd til Peter du
han sank: Å Kristus hjelp oss.
Guds Sønn,, som gjorde forunderlige ting
i gamle tider: Grip også i dag inn til vår
redning.» (Norsk Bønnebok, 2013).