I Lukas andre kapittel står det skrevet: «Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria» (Lukas 2: 1-2, Bibelen 2011).
På nytt igjen … føles det som vi går tilbake. Vi kommer oss likesom ikke ut av pandemien. Budskapet om avstand, en meters regelen og vaske hendene blir spredt med stor iver. Vi følger tiltakene, rådene og reglene. Det får følger for vår egen tilværelse og andres. Akkurat som alle menneskene som følge keiser Augustus befaling og måtte reise hver til sin by.
Alt er så skjørt, Det er så lite som skal til og plutselig har man spredt viruset til et nabolag. Et julebord på Aker Brygge og ut av intet har vi nye spilleregler. Det er alvorlig, og vi sitter igjen og lurer hvordan vi skal gå veien videre.
Vi feirer advent, den kjente ventetiden. Der vi venter på å feire Jesus-barnet og hans fødsel. I den tid hvor vi planlegger gaver og møte slektninger. Der mange reiser tilbake til sine hjemsteder og barndomshjemmet for å feire jul. Nå akkurat i denne tid får vi føle hvor skjørt ting faktisk er.
Det er det naturlig at en føler seg usikker, frustrert og lei. Når en egentlig skal se frem og vente på en hyggelig tid i lag med sine kjære. Der en vil spise gode måltid og holde familie tradisjonene i hevd.
I Matteus andre kapitel står det skrevet: «Da de var dratt bort, viste Herrens engel seg for Josef i en drøm og sa: «Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.» Han sto da opp, tok barnet og moren med seg og dro samme natt av sted til Egypt» (Matteus 2, 13-14, Bibelen 2011).
Likevel kan vi huske på at Jesus ble ikke bare født. Han måtte hurtig flykte fra keiseren og Josef ble advart i en drøm. Derfor flyktet Jesus-barnet, Maria og Josef fra Betlehem til Egypt der de skulle være i eksil. De var i eksil inntil keiseren hadde dødd. Fordi da ville Jesus være trygg i Nasaret.
I denne skjøre adventstid. Så ville det vært fint å se Gud manifestere seg og komme med betryggende budskap. Komme med ord til ettertanke og trøst. Noe vi kan prøve å gjøre og ha i bakhodet. Er at vi trenger ikke å flykte eller være redde. Vi lever i en tid med usikkerhet og med nye forskrifter som har innvirkning på vår hverdag. Likevel kan vi føle oss trygge. Vi vet at dette blir gjort etter beste evne for å bevare samfunnet og vårt felles helsevesen.
Det koster å ikke kunne feire som vi pleier. En pris vi alle tar og føler på akkurat nå. Likevel bør vi tenke at Jesus barnet kom til verden og ikke lenge etter måtte han i eksil. Dette på grunn av keiseren og de valg som han tok.
Det er med dette vi kan ta visdom fra denne historien. At selv i det skjøreste, mest svake og tyngste tid. Så vil Gud være der og beskytte oss. Josef fikk oppleve dette i drømmer. Vi kan oppleve dette på annet vis og akkurat nå vil myndighetene beskytte oss.
Det er med disse tankene, jeg vil ønske dere alle …
En fortsatt fin advent og en riktig god jul.
Bilde tatt fra Pixabay og krediteres Myriams-Fotos.