Ofte når vi møter noe vondt i livet spør vi hvorfor det skjer og hvor det kommer fra. Særlig i denne koronatiden er det et spørsmål som de fleste er opptatt av. I denne verden møter vi både det gode og det onde. Det er livets store kontraster.
Søndagens bibeltekster handler om kampen mot det onde. I evangelieteksten leser vi om en mann som kom til Jesus med sin syke sønn. Årsaken til sønnens sykdom er ifølge teksten en ond ånd. Jesus drev ut ånden og gutten ble helt frisk. Det at Jesus grep inn i guttens liv og møtte det onde på denne måten er et tegn på kampen som han kom for å kjempe. Jesus gikk i nærkamp mot det onde med alle dets ulike varianter. Han kjempet mot urett og ondskap. Han var opptatt av å sette mennesker fri fra alt som holdt dem nede. Gud er alltid på det godes side. Han er selv kilden til alt som er godt. Det er han som har det sist ordet, ikke det onde. Til slutt skal det onde beseires og Gud og hans godhet skal være i evighet. Om fire uker kommer 1. påskedag som er markeringen av Guds endelige seir over ondskap og død.
Dette handler også om vår egen kamp og fastetiden minner oss på det. Vi kjemper mot det onde i verden og det onde i oss selv slik Paulus oppfordrer i dagens lesning: «Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.» Men i denne kampen er vi ikke alene. Vi kjemper sammen med ham som allerede har vunnet over det onde. Han er til stede i våre liv med sine løfter slik han sier, «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden .. og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» (Matt 28; 18,20) Våre dager, både de gode og de vonde, er i hans hender.
Desalegn Mengesha Ayana