Det er 4. søndag i fastetiden. Neste søndag er det Palmesøndag og Jesu inntog i Jerusalem. Mens noen syns det er et stort savn å ikke kunne glede seg til å reise på hytta i påsken, er det for andre krevende å tenke lenger frem enn til i morgen. Det er krevende tider og vi søker håp og trøst.
En av søndagens lesetekster er hentet fra Hebreerbrevet. I teksten peker forfatteren på Jesus som led og døde. «For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd.» Jesus vet hva lidelse er. Han vet hva ensomhet er. Han vet hva smerte er. Han ble prøvet i alt. Men det han gjorde var ikke bare for å kunne lide med oss, men for å åpne veien til Gud for oss, for at vi skal kunne tre helt frem for Gud.
Så skal vi få gjøre som forfatteren av Hebreerbrevet oppfordrer oss til: «La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid.» Vi skal få komme frem for Gud. Der er det barmhjertighet og nåde.
La oss be:
Kjærlighetens Gud, du gav din Sønn til soning for våre synder. Vi ber deg: Vend våre øyne mot ham når vi blir satt på prøve, og hjelp oss når vi er svake, ved Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.