Kirken.no bruker såkalte cookies til trafikkmåling og optimalisering av innhold. Hvis du klikker «Jeg forstår, lukk meldingen» aksepterer du at vi bruker cookies på sidene. Vil du vite mer om cookies, trykk «les mer».

Jeg forstår, lukk meldingen

Les mer

Ukas andakt: De nære ting

Kan Den hellige ånd hjelpe meg å komme mindre for seint? Les mer om det i dagens andakt:

Jeg er alltid for seint ute. Allerede før kl. 12 har jeg gjerne kommet for seint 4 ganger.  Jeg synes det er så forferdelig vanskelig å slutte med det jeg holder på med for å bevege meg videre til det neste. Jeg klarer ikke legge fra meg boka, eller avslutte praten, eller si at dette var den siste kjøttkaken. Jeg tror jeg er litt redd for å miste det jeg opplever i øyeblikket. Hvis jeg går fra det, så er det borte for alltid.

Men av og til opplever jeg øyeblikk som er som en god vin, du kan kjenne ettersmaken lenge etterpå. Det kan være når jeg opplever uventet godhet, som når en fremmed betaler en bussbillett når jeg har glemt penger. Det kan være når jeg hører spesiell musikk. Eller det kan være når vi får sitte mange sammen rundt et bord og skjenke i glassene til hverandre og smile og sende sausen rundt.

 

Sånne øyeblikk tar slutt. Men det er som om de peker utover seg selv, som om de lover at det skal komme mer – en gang.

Bibelens tolkning av den følelsen er at det henger sammen med pinse. Det er Den Hellige Ånd som minner oss om hvilke planer Gud har for oss, planer fylt av kjærlighet og glede, planer som er så rike at det trengs en hel evighet for å leve dem ut.  Det er «en pant i våre hjerter» på Guds trofasthet (2 Korinterbrev kap.1, vers 22). En pant er heller ikke noe fullstendig, men den foregriper selve hovedsaken, den er et løfte.

Når jeg hører klokka tikker, og jeg synes det er vanskelig å gå videre, så øver jeg meg på å stole på det løftet. Det samme måtte disiplene til Jesus. De ville gjerne holde fast i det de kjente, og når Jesus ble borte for dem på Kristi himmelfartsdag, så ble de stående fastfrosset og stirre etter det som hadde vært. Men de ble vekket opp av en skikkelse som sa til dem: "Hvorfor står dere og ser mot himmelen?" (Apostlenes gjerninger kap.1, vers 11). Disiplene ble kalt tilbake til deres vanlige liv, til de nære ting. De hadde fått en forsmak, en "pant", men de måtte stole på at det var i hverdagen at fortsettelsen deres lå.

 

Jeg kommer nok for seint i morgen også. Men på veien til neste avtale så skal jeg i hvert fall nynne for meg selv, uansett hvor andpusten jeg er, på siste verset fra De nære ting:

 

Den lykken du søker

Bak blånende fjell

Kan hende du alltid

Har eiet den selv

Du skal ikke jage

I hvileløs ring

Men lær deg å elske

De nære ting

 

God pinse!

Skrevet av prest Bendik Vollebæk

 

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"