På sporet av den nye tid - Ekebergbanen i 100 år

Ivar Sekne kommer på tordagstreff førstkommende torsdag. Han forteller om sine nye bok om Ekebergbanen.

På sporet av den nye tid - Ekebergbanen i 100 år

Salen var fullsatt (ca 80 tilhørere) og stemningen god da Ivar Sekne presenterte sin nye bok «På sporet av den nye tid» som også er historielagets årbok 1917. Boka forteller alt om Ekebergbanens historie, som godt kan sammenlignes med menneskets syklus, mente Sekne, nemlig: Unnfangelse - fødsel - barnesykdommer – brunst - de beste årene - og kampen mot døden (nedleggelse).

Vellene i nøkkelrolle
Vellene spilte en stor rolle for Ekebergbanens unnfangelse. Tomtene var dyrest rundt togstasjonene, billigere høyere oppe i åsen. Den første konsesjonen om å få starte en elektrisk sporvei i Ekebergåsen ble søkt om av tre velansette Nordstrandsborgere i 1898. Aker kommune sa nei i denne omgang. Ny konsesjon ble søkt om i 1907. Aker var positiv, men Kristiania by sa nei. De fryktet at en forstadsbane ut til utsiktstomtene og den friske luften ville stjele skattebetalere fra byen! Men i 1914 ga Stortinget konsesjon. Trikken skulle legges i egen trasé. Jørgen Barth, direktør i blåtrikken og grønntrikken, ble også direktør for Ekebergbanen fra anleggsstart til et par måneder før åpningen 11. juni 1917. Da hadde ingeniør Harald Mørk, også fra sporveien, fått jobben med å drifte og videreutvikle banen.

Kravstore passasjerer 
Banen ble en suksess! Aksjonærene fikk til og med utbetalt utbytte. Konsesjonen krevde at banen ble forlenget fra Sæter til Ljabru, og ledelsen ville gjerne forlenge den videre til Hauketo og videre ut mot Klemetsrud. Senere drømte mange om forlengelse helt til Svartskog. Dette ble aldri noe av, men i 1924 kjøpte Ekebergbanen inn en buss som ble satt i rute til Klemetsrud og inn til Sværsvann. Det var den samme bussen som ble brukt i filmen «Bussen» i 1961 med Leif Juster. Utover på 1920-tallet ble passasjerene på Ekebergbanen ganske kravstore. De oppfordret til boikott da billettprisene steg. Noen truet også med å etablere et konkurrerende buss-selskap. Men Harald Mørk tok signalene og avverget boikotten. I 1931 kom Simensbråtenlinjen, og i 1941 forlengelsen til Ljabru. Det var også planer om en linje til Lambertseter, men krigen kom i veien, kan man si.

Hør mer på torsdag!
Alle er hjertelig velkommen til torsdagtreff og høre forsettelsen og mer om boka til Ivar og mer om Ekebergbanen. Vi holder på fra kl. 12.00 til 14.00. Vi sees vel?

Dele-knapper kan ikke vises uten at du samtykker til bruk av funksjonelle cookies. For å gjøre dette må du trykke på knappen helt nederst i venstre hjørne og marker sjekkboks for funksjonelle cookies og deretter klikke på \"Oppdater samtykke\". Evt. klikk på \"Godta alle cookies\" for å godta alle kategorier av cookies. Deretter må du laste siden på nytt.

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"