Kongen
Pilatus gikk da inn i borgen igjen og kalte Jesus for seg, og Jesus ble stillet frem for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham og sa: Er du jødenes konge? Jesus svarte: Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt det om meg? Pilatus svarte: Er jeg en jøde? Ditt folk og yppersteprestene har overgitt deg til meg; hva er det du har gjort? Jesus svarte: Mitt rike er ikke av denne verden; var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere stridd for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men nå er mitt rike ikke av denne verden. Pilatus sa da til ham: Så er du dog konge? Jesus svarte: Du sier det; jeg er konge. Jeg er dertil født og dertil kommet til verden at jeg skal vidne for sannheten. Hver den som er av sannheten, horer min røst. Pilatus sier til ham: Hva er sannhet? Og da han hadde sagt dette, gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: Jeg finner ingen skyld hos ham.
Gang på gang har vi sett det. Jesus har sagt han er konge. Alle venter derfor at han skal opptre som konger gjør, at han skal vise hvilken makt han rår over og bruke den. Han får la sine tjenere kjempe for seg, så skal vi se hvor mye til konge han er. Å kalle seg konge, og samtidig la seg overmanne og binde uten et ord til protest, det er selsomt, det synes å vidne om blank forakt, både for folks dømmekraft og for den mektige tittelen: konge. Det virker som en utfordring og et angrep på alle våre rimelighetsbegreper og hele den verden vi garderer oss bak.
I Jesu samtale med Pilatus er det to ulike riker og to ulike former for makt som står ansikt til ansikt. De to menn taler forbi hverandre. Og allikevel er det mangt som klarner i samtalens løp. Til forskjell fra velment forståelsesløse disipler gjør Pilatus nemlig ikke noe mislykket forsøk på å hoppe over kløften. Han forfølger med kjølig logikk sitt eget spor, han holder linjene klare.
Hva er det sa Pilatus representerer? Keiseren i Roma - utvilsomt. Den politiske klokskap slik den til alle tider fungerer - la gå. Den «hedenske» verden så ikke jødene skal stå alene med ansvaret - la det også stå fast! Men går vi i dybden vil vi se at han representerer et trekk som er felles for oss alle. Pilatus er det flyktende menneske. Han stiller alle spørsmål upersonlig, han kjemper av alle krefter for å gjøre Jesus til en «sak», til noe han kan skyve fra livet. Han er den kritiske tilskuer som ønsker å holde seg helt utenfor. «Hva er sannhet?» spør Pilatus, og vi ser formelig hvordan han trekker på skuldrene. «Hvem er av sannheten?» spør Jesus.
For den ene er sannhet noe et menneske mønstrer og som mennesket setter i system. For den andre er sannheten en som mønstrer oss og som setter oss på plass. Grunntekstens ord for «sannhet» betyr opprinnelig: det som ligger avslørt og åpent. «Jeg er sannheten,» kunne Jesus også si, og: «Dere skal kjenne sannheten, sannheten skal gjøre dere frie.» - At hver som er av sannheten hører hans røst, det ordet viser hvor Jesu kongemakt ligger. Han tar oss ikke til fange gjennom fysisk vold, han binder oss ikke ved å imponere med prestasjoner som får det til å svimle for alle som har øynene i behold, han griper oss innenfra.
Han er sannheten. Uten taktiske sideblikk av noe slag legger han Guds hjerte åpent for oss. Det vil si: åpent for sår, åpent for spott, åpent for krenkelser av simpleste slag. Men slik måtte det gå. Åpent måtte det legges skulle der komme til et hjertenes møte. Gud kommer vergeløs med sin kjærlighet som eneste våpen. Men det er også våpen som virker på hvert hjerte som ikke feigt kryper i skjul. «Mine får hører min røst. Dere hører ikke min røst fordi dere ikke er av mine får.»
Er jeg av sannheten? Hører jeg hans røst? - Muligens må jeg medgi at jeg fra tid til annen har hørt, men at jeg bare så altfor ofte står døv og ingenting hører. Jeg er som Pilatus i ferd med å gjøre sannheten til et interessant spørsmål jeg kan holde meg fra livet på strak arm og inspisere med passelig middels interesse. Og ser ikke at sannheten har blikket vendt mot meg.
I det øyeblikk dette går opp for meg, at jeg står avkledd og gjennomskuet i den Allmektiges søkelys, da svinner alle små og store problemer unntatt det ene: «Min Jesus, er jeg en av dem, vil du meg kalle din?» Men i det øyeblikk er hans makt blitt åpenbar for meg. Den makt som er uten grenser.
Den kärlek du till världen bär
en evig tron dig ger.
Envar, som själv av kärlek är,
böjs djupt vid korset ner.
O du som vann på korsets stam,
vinn oss på nytt var dag,
till dess din kärlek, o Guds Lamm,
blir vår och världsens lag.
Du som er Veien, Sannheten og Livet - se i nåde til oss som vildrer veiløse omkring, til oss som stadig synker tilbake i løgn og forstillelse, til oss som går mot døden og er angstens og uvisshetens fanger!
Herre, opprett ditt kongedømme i våre hjerter. Hjelp oss til å høre din røst og å tilhøre det folk som du kaller ditt. Herre, la Sannheten seire over oss og seire ved oss! Amen.