Golgata
Og de førte ham til det sted som på hebraisk kalles Golgata - det er utlagt: Hodeskallestedet - og de gav ham vin å drikke, blandet med myrra; men da han smakte det, ville han ikke drikke. Og de korsfestet ham der, og de to ugjerningsmenn med ham, den ene på hans høyre side og den annen på hans venstre side, og Jesus midt imellom, og Skriften ble oppfylt som sier: Og han ble regnet blant ugjerningsmenn. Men Jesus sa: Fader forlat dem! for de vet ikke hva de gjør.
Navnet Golgata, «hodeskallen», spiller visst i det hele ikke hen på det grufulle som stedet ble brukt til. Det har å gjøre med selve stedets utseende, høyden må ha hatt en form som faktisk minnet om et menneskelig kranium. Det må altså ha vært en forholdsvis markert høyde, og det som skjedde her måtte ha vært bra synlig endog på en smule avstand.
Det kan være nyttig for oss å danne oss et billede av stedet for vårt indre øye, å se det hele foran oss på en slik måte at vi selv blir stående i tilskuerskaren, ikke bare som tilskuere, men som del av selve billedet. For det er vi! Mon et menneske noen sinne for alvor oppdager seg selv før det har oppdaget seg stående på dette sted?
«Were you there when they crucified my Lord» (Var du der da de korsfestet min Herre) - slik lyder åpningsordene på en av de mest kjente negro spirituals, og spørsmalet er vel anbragt. For hvem av oss var der ikke? Hvem av oss var ikke representert i de feige, de unnfallende, de svikefulle som omgav korset? Ja, hvem av oss var ikke med å reise det? Om vi nå også bare kunne oppleve det som hendte og vår egen delaktighet i det på en slik måte at vi fikk et glimt til bunns, til bunns i oss selv og til bunns i det mysterium som her utspiller seg for øynene på oss!
La oss forsøke å se hvordan all jorden brer seg ut for foten av denne høyde, all menneskeheten i fortid, nåtid og fremtid. Vi selv med alt vårt og alle våre. Allverdens rikdom og allverdens smerte. De ting og de forhold som opptar oss mest. Og la oss så legge merke til en forunderlig ting: hvor dette kors vokser og hvor alt det andre blir bitte lite og meningsløst. Ved dette kors blir all menneskelig storhet til intet. Ved dette korset blir også all menneskelivets meningsløshet til intet. Her faller alt på plass, her finner også vårt forjagede hjerte ro. Ro, ikke ved simpelthen å glemme uroen i verden. Korset er ikke et sted for mennesker som søker glemselens makelighet. Men ro ved å gjennomleve selve den store uro, uroen bak all uro i verden, og så få øye på det kjærlighetens underverk som er stort nok til å favne og forvandle det hele.
Når eg fær underkrossen sjå
der himmelherren måtte døy,
min største vinst vert armod då,
og all min stordom gras og høy -
Det er denne opplevelsen som møter oss når vi løfter øyet til Golgatahøyden. Blir vi først fanget inn av dette billedet, da er der intet annet i verden som beholder makt over oss.
Der løfter seg tre kors mot himmelen. Mesteren mellom to røvere. Er dette også en forhånelse, er det et simpelt forsøk på å dulme samvittighetene gjennom den trøst at minst 2/3 av det grufulle drama på denne dag er rettferdiggjort, eller er hensikten å dempe noen av de protestfornemmelser man tross alt kunne vente hos enkelte i massen?
Men i Guds store husholdning får de tre kors en dypere mening. «Han ble regnet blant ugjerningsmenn.» Her er hans enhet med denne verdens syndere og svikere illustrert med en uhyggelig - og befriende - realisme. Midt blant kjeltringer som har fortjent sin dystre skjebne, møter han døden. Han sammen med dem, de med ham. Ja - dersom de da bare aksepterer å være med ham.
Ditt kors, o Krist, ble verdens sol,
dets lys ei grenser kjenner.
Ditt kors, o Krist, ble ærens stol
der livets lue brenner.
Fra korsets tre din kjærlighet
hver ensom sjel bestråler.
Dens guddomskraft vel ingen vet,
dens dybde ingen måler.
La slukkes alle lys på jord,
la stenges alle veie!
Den som har funnet korsets spor,
har evig nok i eie.
Vær hilset kors, vårt eneste håp! Vi takker deg, var korsfestede Herre og Frelser, for det livets tre som din kjærlighet har plantet i vår verden. Takk og ære være deg for kjærlighetens grenseløse offer! Herre, hjelp oss til å stanse ved ditt kors og lytte til korsets tale. Herre, at vi som har vunnet livet ved din død, aldri måtte glemme hva vår frelse har kostet! Amen.