Søndagens prekentekst er fra Lukas, kapittel 1, vers 46-55 – «Marias lovsang»
Jeg kan nok ikke si noe om Maria som ikke er sagt før! Maria, hun har vært der hele tiden i livet mitt. På barneskolen var det min store sorg at jeg aldri fikk være Maria i julespillet vi øvde inn. Engel, gjeter, vismann ja, men aldri Maria. Den yndigste jenta i klassen stakk av med drømmerollen og fikk synge «Maria vuggesang» ikledd et stort laken og med et sjal over hodet som nesten skjulte hele ansiktet, oppå der glitter hentet ut av juletrepynten. Det skulle tjene som glorie. Slik satt hun og sang med hodet på skakke mens hun vugget det lille Jesusbarnet (ei dukke). Stolte foreldre satt i skolens gymsal og så på. Jeg var misunnelig!
Senere har perspektivet endret seg noe… Hadde den virkelige Maria drømmerollen? Jeg er ikke så sikker på om noen av oss kunne tenke oss å bytte? Hun har fått sin plass i historien, hun har slett ikke gått i glemmeboken. Men prisen hun betalte var høy. Gravid som tenåring og før hun var gift med alt det medførte av sosial skam. Måtte føde i en kald hule/stall langt hjemmefra etter en ferd på eselryggen som høygravid. Flykte til Egypt med et lite barn.
Og nå som vi snart skal feire påske: Hvor grusomt måtte det ikke være for henne å se gutten sin drept på en så bestialsk måte.
Men teksten som møter oss denne helgen er helt uten klage over det som skulle komme. Teksten er fylt av takknemlighet og jubel, ikke fordi Maria har det så enkelt eller fordi alle problem er løst. Men fordi noe i henne får se at det som skjer med henne er en del av noe mye større. Hun synger om Gud, om løftene og nåden han har gitt sitt folk. Hun aner at hun er en del av Guds plan, at en ventetid snart er omme, at noe skal skje som er godt for verden. Kanskje var det der og da hun bestemte seg for å stole på Gud uansett? Kanskje det var et kairos-øyeblikk for Maria? Et øyeblikk der tiden stopper og man plutselig aner noe som er dypere og sannere. Vi mennesker er stadig på leit etter mening. I denne teksten aner vi at Maria kjenner at livet er mettet med mening. Da tar gleden plass i hjertet og lovsangen lyder!
Vi synger med Maria
vår store glede ut
til ham som gav oss Jesus,
til himlens høye Gud.
For hellig er hans navn,
ja, hellig er hans navn
Stem opp den store lovsang
om all Guds kjærlighet!
Syng gledens sang om Jesus
i tid og evighet!
For hellig er hans navn,
ja, hellig er hans navn.
(NS-2013: Salme 131, vers 1 og 5)