Prekentekst for 5.søndag i påsketiden – Luk. 13, 18 – 21
Så sa han: «Hva er Guds rike likt? Hva skal jeg sammenligne det med? Det er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i hagen sin. Det vokste og ble til et tre, og himmelens fugler bygde rede i greinene på det.»
Igjen sa han: «Hva skal jeg sammenligne Guds rike med? Det er likt en surdeig som en kvinne tok og la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.»
Det er sagt om lignelser at de har til hensikt å uroe de trygge, og trygge de urolige. De skal utfordre oss, dytte på tankene våre, drive oss ut av vante forestillinger og vise oss fordommene våre. Og ofte har de en skarp kant. Om vi bare leser lignelsene som fine fortellinger, leser vi dem ikke godt nok.
Lignelsene vil alltid utfordre mennesker på ulike måter, fordi vi er forskjellige. I dette ligger lignelsenes kraft og styrke; de taler til oss der vi er, og vi oppdager ulike sider ved dem, alt etter hvilken sammenheng vi står i.
I tre korte bibelvers får vi høre to lignelser om Guds rike. I tre korte vers viser Jesus oss noen sider, egenskaper, ved dette riket som er så annerledes at det bare kan snakkes om i lignelser. I hver gudsrike-lignelse får vi kanskje en anelse, et lite glimt av en flik av hva Guds rike er for noe. Og det er alltid overraskende.
«Guds rike - hva skal jeg sammenligne det med?» sier Jesus. Og så sammenligner han det med noe nært og hverdagslig: frø og surdeigsstarter. Poenget ligger nok verken i botanikk eller bakekunst; sennepsfrø vokser aldri til trær, og surdeigsstarteren legger man ikke inn i melet, man knar og elter den inn. Men går man seg fast i dette, mister man poenget.
Lignelsene om gudsriket skal utfordre oss. Hvor ligger så utfordringen i lignelsene om sennepsfrøet og surdeigen? Jeg tror de kan utfordre vår kristelige geskjeftighet. Ofte kan vi leve som om troen og gudsriket er avhengig av hva vi får til, enten det gjelder eget trosliv eller aktiviteter i menighet og kirke. Men det er jo ikke slik. Kraften i sennepsfrøet og i surdeigen virker ved andre krefter enn våre. Det lille sennepsfrøet vokser seg til en stor plante, surdeigen får deigen til å heve og bli til mat. Men ikke bare vokser det lille seg stort, det omformers og forvandles også. Frøet og surdeigen er samtidig både det samme og noe helt annet. Og her dukker det opp en utfordring til: er det så sikkert at vi egentlig ønsker å forvandles? Å forvandles er utenfor egen kontroll, og å miste kontroll er jo noe vi stort sett ikke vil. Men lignelsene viser oss forvandling som en gudsrikekvalitet.
I lignelser viser Jesus oss glimt av Guds rike; dette riket som samtidig er nåtid og fremtid, er på jorden og i himmelen, tilgjengelig og flyktig. Ikke bare forteller lignelsene oss om gudsriket, de gjør oss også delaktig i det - ved å forvandle oss.
Kristin Stang Meløe
sokneprest
Salme for søndagen:
«Mektig er Du» er en ny salme som også handler om surdeigsunderet:
1.Mektig er Du som skaper natt og dag
og ler av fryd når nyfødte tar første åndedrag.
Du lar den syke minnes vårens første, varme vind.
Du fyller nattens venterom med ro og måneskinn.
2.Mektig er Du når kun et surdeigsgram
kan heve bakstekonas deig før dagen bryter fram.
Hun våkner opp og baker ut, fra hennes vinduskarm
der blandes duft av nybakt brød med gatas støv og larm.
3 Mektig er Du når frø fra løvetann
kan vokse der det passer deg, men óg fordi du kan
få det til å stråle sterkt av billig plastikknips.
Du sender regn og rampevind til sure menn med slips.
4.Mektig er Du, og det er slik du vil
når nye stemmer trosser frykt og gjør det som må til
så gammel makt må smelte bort som snø når det blir vår.
Vi ser en fremtid lysere enn verden av i går.
5.Mektig er Du, for duft av nystekt brød
skal ønske meg velkommen hjem når jeg en gang skal dø.
Der vinen alt er skjenket i og vitser blir fortalt.
Der bakstekonas surdeigshåp har gjennomsyret alt.
T Ingrid Brækken Melve (2019/2020)
M Solveig Spilling Bakkevig (2019)