Evangelieteksten for 6.søndag i påsketiden fra Matteus 7, 7-12.
Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for. Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham! Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene.
Teksten for denne søndagen er velkjent. Den har tent håp i slitne mennesker i generasjon etter generasjon, og den har vakt skuffelse og mismot. Ønsker ble ikke oppfylt, det gikk ikke slik jeg hadde håpt. Gud hører ikke og bryr seg visst ikke om meg likevel… Jeg tror vi er mange som har kjent slike tanker og følelser gå gjennom oss når livet røyner på for oss selv og for mennesker som har det vondt rundt oss.
Teksten sier at Gud gir gode gaver. Vi skal finne gavene når vi leiter. Det skal lukkes opp for oss når vi banker på. Men hva er de gode gavene? Hva er det vi kan finne?
Jeg har lyst til å ta deg med til en bibeltekst fra 1.Kongebok kapittel 3. Det er den vise kong Salomo som ber. Han ber ikke om å få sine ønsker oppfylt, men om å få et lydhørt hjerte slik at han kan lytte til Guds stemme når han skal tre inn i den krevende oppgaven å være konge over et stort og tallrikt folk. Han ber om å kunne få skille mellom godt og ondt.
«Og Gud sa til ham: «Siden du ba om dette og ikke om et langt liv eller rikdom eller død over dine fiender, men om evne til å høre hva som er rett, så vil jeg gjøre det du har bedt om.» (vers 11 og 12)
Gud har aldri lovet å oppfylle alle våre ønsker. Men han har lovet å alltid høre på oss, alltid være oss nær. Be, let, bank på! Det er imperativer – oppfordringer – stå på! Ikke gi deg! Henvend deg til Gud! Klag, gråt, rop! Du blir hørt! Og etterpå – det er mange som har fått kjenne at vonde knuter løses, at noe skjer som vi ikke hadde forventet. Vi får ikke stein, men brød. Noe å leve på videre, fred, ny innsikt. - Ganske ofte noe gitt oss av et medmenneske som blir til hjelp.
Det er fint at teksten peker utover på oss, den slutter med «den gylne regel» som sier vi skal gjøre mot andre det vi vil de andre skal gjøre mot oss. Slik får også vi være Guds gode gaver og bønnesvar til hverandre i kirke og samfunn. La oss derfor fortsette å be!
Lillian Dombestein
Diakon
Salme for søndagen NS 634 «Den vanskeligste bønnen»
Den vanskeligste bønnen
å be med ærlig sinn,
er bønnen: La din vilje skje!
For egenviljen blander
sitt eget ønske inn,
og overfor Guds tanker
er viljen ofte blind.
Men, Herre, lær meg likevel å be:
La din vilje skje.
Den siste, sterke bønnen
som Jesus lå og ba,
var bønnen: La din vilje skje!
Om det som ligger foran
er lett å flykte fra,
og ingenting gir lyst til
å si det Jesus sa,
så, Herre, lær meg likevel å be:
La din vilje skje.
Den enkle, stille bønnen
som åpner Herrens vei,
er bønnen: La din vilje skje!
Og den som ber som dette
vil ikke lett gå lei,
men stadig overraskes
og stadig undre seg.
For, Herre, det er spennende å be:
La din vilje skje.
© T: Vidar Kristensen