På et kurs som gikk over tre måneder, sukket min svenske kollega etter noen uker og sa: «Spiser dere BARE brød i Norge??»
Han syntes visst det kunne bli litt mye, med brødmåltider både til frokost, lunsj og kveldsmat.
For, ja, brød er viktig, i vårt kosthold, både før og nå.
I Bibelen står det også om brød – og viktigheten av brødet, som nærer og styrker menneskene, er med fra første stund.
En av de fortellingene jeg liker aller best i det gamle testamentet, handler også om brød. Vi er i 1. Kong 17, og møter Elia og enken i Sarepta. Hun som er på vei til å samle inn brensel til sitt siste måltid, da hun møter profeten Elia, som er gudsendt nettopp til henne. Uten at hun helt har fått med seg det. Men hun forklarer situasjonen for Elia, hun er på vei for å gjøre i stand et siste måltid til seg og sønnen sin, før de skal legge seg ned og dø. Elia inviterer seg selv med på dette måltidet, samtidig som han forteller at Gud vil sørge for at melkrukken ikke vil bli tom, og det vil ikke mangle olje i muggen, til hungersnøden er over. Og slik blir det. Et ordentlig brødunder i nødens stund.
Da Gud førte israelittene ut av fangenskapet i Egypt, ble måltidet her spist i all hast om natten, det skulle være enkelt å lage og skulle kunne spises raskt (2 Mos12,1-13 og vers 42). Dette påvirket også brødet, det ble usyret, bakt uten hevemiddel, slik at det skulle gå fortere. Det var dette brødet israelittene spiste da de ble ført ut av Egypt (1 Mos 12,8) og det også usyret brød Jesus brøt og delte ut i påskemåltidet med disiplene sine da han innstiftet nattverden (Luk 22, 19).
I det nye testamentet finner vi også mange fortellinger om brød – fra første stund, egentlig, for byen Betlehem, Jesu fødeby, det betyr rett oversatt: Brødhuset.
Fortellingen om Jesus som metter fem tusen (Joh 6) er opptakten til Jesu ord om at han er livets brød.
Her er brødet et tegn på Guds rike.
For maten vår er en Guds gave. Det enkle brødet (og fiskene her) er tegn på Gudsriket, og det rekker til alle, når bare Jesus deler ut.
At Jesus er livets brød, ser vi tydeligst når han innstifter nattverden (Matt 26,26-29) «Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket, brøt det, ga disiplene og sa: «Ta imot og spis! Dette er min kropp.»
Så har vi altså fortsatt å spise brød, i kirken. (Selv om dagens oblat i liten grad minner om brød – dessverre). Og vi spiser sammen. Fordi vi er et kompani (betyr: de som deler brød).
Akkurat i disse dager, kan ikke dette kirkens kompani komme sammen, og spise sammen. Det er et savn for mange, særlig i dag på skjærtorsdag.
Så kanskje vi kan gjøre to ting i dag?
- Håpe og be om at denne situasjonen snart går over
- Bake brød, spise brød, takke for brødet som Guds gode gaver, som et tegn på gudsriket, som også alltid peker i retning av Han som er livets brød.