Det står skrevet i evangeliet etter Lukas:
Mye folk strømmet nå til fra byene omkring.
Da en stor mengde hadde samlet seg om Jesus, fortalte han en lignelse.
«En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp. Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble sådd.»
Da han hadde sagt dette, ropte han ut: «Den som har ører å høre med, hør!»
Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde. Han svarte: «dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal se, men ikke se, og høre, men ikke forstå.
Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord.
De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst.
De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det.
Men de har ingen rot; de tror bare en tid, og når de blir satt på prøve, faller de fra.
Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men som på veien gjennom livet kveles av bekymringer, rikdom og nytelse så de ikke bærer fullmoden frukt.
Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt.
Slik lyder Herrens ord
Det er bare ord! Sier vi noen ganger, som om ord skulle være noe bare, bare. Noe mindre viktig eller virkningsfullt enn det vi gjør eller tingene vi ser ?
Egentlig vet vi jo bedre.
Ord kan jo både bygge verdener; og utslette dem igjen. Som når noen sier:
«Jeg elsker deg!»
«Vi skal ha barn.»
«Han døde i går.»
Vi hører, og blir aldri de samme igjen.
Bare ord, liksom! Jeg vil nå si at noen ganger kan ett ord si mere enn tusen bilder. Ett enkelt ja. Eller ett nei……
I dag handler det om Guds ord, fortellingen om Jesus, det Jesus sa og ordene om dette Guds rike han inviterer oss inn til, disse ordene som vi finner i Bibelen.
I dagens tre tekster, så er det forskjellige sider, eller virkninger av dette Ordet, som blir beskrevet.
For det første, så står det at Guds ord ikke vender tomt tilbake.
Det er fra Det gamle testamentet, som handler om veldig mye annet enn fortellingen om Jesus. Guds ord skal altså ha en virkning på folk, litt sånn uansett hvordan de får høre det.
Jeg hadde en tante, som tok dette svært bokstavelig.
Hun likte å snakke i telefon , den gang vi hadde fasttelefon hjemme, og da var det nesten som en sport for henne, å få sneket inn et bibelord til den hun snakket med. Det behøvde egentlig ikke å passe så godt inn i samtalen for øvrig. Det gjaldt bare å si et bibelord, Johannes 3,16 for eksempel, før hun la på røret. På spørsmål om ikke denne praksisen kunne være litt forvirrende for den hun snakket med, sa hun alltid at «Guds ord vender ikke tomt tilbake.»
Nå var det kanskje ikke den mest virkningsfulle metoden min tante hadde valgt seg for å dele Guds ord. Men hennes overbevisning om at det skjer noe, der mennesker får høre Ordet, det styrkes i den neste teksten vi fikk høre.
Der sto det at Guds ord er skarpere enn noe tveegget sverd.
Å møte Bibelens ord om og av Jesus kan utfordre meg og det livet jeg lever.
Det skjer noe i dette møtet mellom ordet og meg.
Det er ikke uten risiko å utsette seg for det.
Kanskje viser Ordet meg at det er endringer som må gjøres tvert i livet mitt?
Noe jeg skal slutte med – eller begynne med, kanskje?
Noen jeg må be om tilgivelse?
Noe jeg skal overgi til Gud, av godt eller galt?
I teksten om såmannen er såkornet et bilde på Guds ord.
Og nå vet ikke jeg så veldig mye om såkorn, men jeg synes nok at denne såmannen virker veldig slepphendt med dette såkornet sitt.
For han kaster det ut, både her og der, og da faller det jo overalt også.
Det er god spredning, for å si det sånn.
Tanken om at Guds ord skal spres rikelig, den finner vi flere steder i Bibelen.
Så er da Bibelen også verdens mest oversatte og utbredte bok.
For å få til det har folk laget skriftspråk i folkegrupper der dette ikke fantes, og Bibelen er blitt solgt, gitt bort, lagt i utallige hotellskuffer eller blitt smuglet inn i land der det var ulovlig å ha en Bibel.
Alt for at den skulle spres.
Så handler fortellingen om såmannen også om hvordan vi tar imot Guds ord.
Hvordan vi kan høre Ordet, for det finnes jo mange måter både å høre og ikke-høre på.
Når Jesus her sier at de som har ører må høre, så minner det meg om diverse hverdagslige situasjoner hjemme hos meg da barna var små, som foregikk omtrent sånn:Jeg forteller med tydelig og klar stemme, på forståelig norsk, at nå må den som har det som oppgave, ta ut søppelposen, eller nå må de som prøver å ta livet av hverandre på barnerommet, slutte med det. Også sier jeg det èn gang til, og kanskje enda en gang, før volumet øker og jeg står og skriker, nesten akkurat det Jesus sier, faktisk; nemlig: NÅ HØRER DERE!!! Da først skjer det – kanskje…….
Det betyr jo ikke at de ikke har hørt meg før.
At det var umulig å forstå det der med den søppelposen eller at «hold opp å krangle» ikke gir mening, for det er jo ikke det. Man har jo hørt.
Men man har ikke brydd seg om hva man har hørt. Det har ikke fått noen virkninger på livet, på handlingene mine, på valgene mine. Ord er ikke blitt til liv, og da har man faktisk ikke hørt.
Så er det mye som kan gå galt i denne høringen av Guds ord, blir vi fortalt.
Både ytre og indre hindringer, som får som resultat at Ordet ikke blir til liv, at Ordet ikke får noen virkninger hos meg, at kraften i Guds ord ikke får gjøre noe med meg.
Så gjelder det da å ta imot Ordet, slik den gode jorden tar imot såkornet i lignelsen. (Det er jo liksom fasiten her)
Og hvordan gjør vi det?
Det å lage god jord, i virkeligheten, det er ikke noe lett arbeid, det kan jeg bare røpe.
Jeg lager nemlig jord via kompost, og det er sannelig ingen lettvint prosess.
Her bruker jeg alt matavfall, som blandes med bark og etter hvert blir til fantastisk jord. Etter at jeg har blandet og rørt og luftet og holdt på i lang tid. For det er en prosess.
Det gode med det er at nesten alt kan brukes og komme til nytte her.
Potetskrell og råtten pære og muggent brød – opp i komposten med det! Alt forvandles til god jord.
Å være god jord, å få et fint og godt hjerte, som står det, det er også en prosess, tenker jeg.
Å leve livet sitt åpent for Gud, la Gud få bruke alt jeg opplever og er, både det fine og det vanskelig, både det jeg får til og det jeg absolutt ikke får til, det kan bli til jordsmonn eller hjertelag, som ligger til rette for vekst og forandring.
Og derfra vender ikke Guds ord tomt tilbake, det kan vi få erfare.
Derfor skal vi la Ordet slippe løs på oss så ofte vi kan.
Lese Bibelen, oppsøke steder der Guds ord blir lest og forklart når vi kan det, kjøpe og lese barnebibler til barna, så de allerede fra de er små kan få del i fortellingen om Jesus, hjelpe det norske bibelselskap å spre biler til Cuba, ja, utsette oss for Guds ord på alle de måter vi kan.
Dette ordet som utfordrer oss.
Det som gir retning til mine valg og handlinger, og på denne måten kan og skal bevirke gode ting for mine medmennesker.
Det som lærer meg mer om Gud og hva Guds vilje er.
Det som trøster.
Det som gir kraft og vekst og liv, og holder meg fast hos ham som er Ordet.
For det er aldri bare ord.
Den som har ører å høre med, hør!
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var, er og blir èn sann Gud, fra evighet og til evighet.