Kjære konsertvenn!
Godt år ønskes alle trofaste lesere og gode konsertvenner.
2025 begynner med god gammeldags vinter her i Oslo. Blå grader inviterer til ski og snølek, men også til varme innomhus. I Sagene kirke med orgeltoner av ulike slag og fra ulike tider. Hit er du alltid velkommen!
Fire konserter blir det i januar; 13. dag med derpå avfare, et fødselsdagsjubileum, en tilsynelatende umulighet…? og selvfølgelig Bach.
7. januar inviterer jeg til 2025`s første orgelkonsert som blir en slags julekonsert. På primstaven heter 7. januar avfaredagen. Det er fordi 6. januar trettendedag jul var den siste store juledagen man feiret i hus og hjem og i gård og grend. Så rant 7. januar opp og det var tid for hjemreise; avfaredagen var et faktum.
Jeg streifer både 6. og 7. januar tradisjonene i musikken denne tirsdagen. Historien er full av vakre julemelodier som i nyere tid har fått så mye «konkurranse» av tenn lys og stjerneskinn at noe kanskje er i ferd med å gå tapt. Jeg skal spille orgelmusikk knyttet til noen av de virkelig gamle - og en gang så elskede - julemelodiene. Mon tro om du kjenner dem…. Også blir det festlig avfare-musikk. Komponert av pappaen til en av musikkhistoriens største. Men aller først blir det som overture et helt nyskrevet verk, knapt et par uker gammelt, av den unge tysk-serbiske komponisten Felix Bräuer. Toccata gloriosa – A New year-toccata. Jeg gleder meg til å entre orgelkrakken igjen og spille for dere. Vel møtt.
14. januar er en historisk merkedag. Kanskje mest for de med en smule særinteresse, men faktisk også for den allmenne hop. Når jeg var ungdom så hadde mine venner idoler som Pink Floyd, Elton John og ABBA. Mange ble også politisk engasjert, og Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch var viktige politiske forbilder. Jeg må innrømme at jeg «litt av plikt» forsøkte å henge på. For et av mine idoler var slettes ikke sammenfallende med mine venners. Mitt idol ble født 14. januar 1875. Altså på denne konsertdagen for 150 år siden. Han var filosof, teolog og lege. Og ikke minst Bach forsker og en forbilledlig utøver på et instrument som interesserte meg langt over gjennomsnittet; orgelet. Nå vet du nok hvem som var mitt idol i tenårene: Albert Schweitzer.
Hvordan dukket han egentlig opp som et idol for meg som tenåring på 70-tallet i en drabantby i Oslo. Jo, det var mamma som fortalte meg om han og gav meg boka «Mellom elver og urskog.» Schweitzer fikk Nobels fredspris i 1952 og mottok den i Oslo rådhus i 1953. Da jobbet mamma i rådhuset og fikk se Schweitzer og følge utdelingen fra galleriet. Hennes interesse for den da franske legen og organisten ble tent, og den smittet over på meg. Bøkene hans i bokhylla mi ble fler og fler, og Schweitzer innspillingene i LP-samlingen vokste stadig og ble lyttet til i timevis. Summen av dette var mye nysgjerrighet og inspirasjon.
På denne hans 150 års dag er det rett og rimelig at jeg hyller han med en fødselsdagskonsert. Han var Bach ekspert, så jeg spiller selvfølgelig Bach, og musikk av Schweitzers orgellærer i Paris, Ch.M. Widor. I en bortgjemt liten platesjappe i Italia på seint 1970-tall fant jeg en LP hvor Schweitzer spiller en Mendelssohn sonate. Jeg var ikke til å stoppe. Han tolket også romantisk musikk. Så dette Mendelssohn verket er også med denne tirsdagen. Om du ikke har hørt Schweitzer spille orgel, så skal han - ja - medvirke denne tirsdagen, fra krakken til domkirkeorgelet i Strasbourg. Dette blir en festkonsert midt i januar!
21. januar forsøker jeg meg på en umulig blanding. Tar du en kopp vann og en kopp olje og prøver å røre det sammen vet du resultatet. Det er tilsynelatende en umulighet. Det blir verken servert vann eller olje denne tirsdagen, men derimot musikk av Buxtehude og Puccini – i en salig blanding. En komplett umulighet, tenker du kanskje, nordtysk tidlig barokk og italiensk veristisk opera …. tja…. går det lell ….. kom og hør!
28. januar spiller jeg Bach og fortsetter vandringen i Bachs moll-verden. Jeg avslutter januar 2025 med Bach i c-moll. Mirakuløst, spør du meg. Både Bach og c-moll.
Alle konsertene avsluttes med en kort tidebønn ledet av presten eller diakonen. Og som regel, en kopp kaffe og en kakebit på kirketorget bak i kirken – på veien ut i hverdagen igjen.
Vil noen du kjenner stå på eller gå av epostlisten så send meg et varsel.
Hver tirsdag kl. 13 i Sagene kirke. Det er gratis. Vel møtt.
Alt godt, Stein
