Kjære konsertvenn.
Et sikket vårtegn, av det litt mere grandiose slaget, rekreerer jeg titt og ofte i nærheten av. Vinterens hvite og iskalde stålis på Østensjøvannet, der barna går på skøyter og pilkerne sitter timevis ved sine hull, blir nå sortere og sortere for hvert døgn som går. Isøde kjemper en kamp om å forbli, men kampen er forgjeves. Vårens deilige solvarme levner isen ingen sjanse. Den siste dagen i sitt liv er den sort som kull. Og så, plutselig og uten forvarsel har overflaten igjen blitt til en speilblank vannflate. Og et enormt fugle- og planteliv våkner til live. Våren er et ultimat faktum! Ta deg en tur til Østensjøvannet, gå rundt det. Intet sted kommer du akkurat nå så intens innpå naturens oppstandelse.
1. april blir det en musikalsk vårfest, og jeg lanserer et spennende program med musikk av blant annet Mozart, Reger, Franck og Bach. Et høydepunkt denne tirsdagen blir en oppføring av en orgelfantasi som har fått navnet «Poisson d'avril». Den er komponert i 1875 av den finsk/franske komponisten Olivier R`ran Slirpa, opprinnelig fra Loiredalen i Frankrike. Slirpa var elev av både Beethoven og Brahms. Storslått orgelmusikk som, utrolig nok, bygger på en kjent melodi fra Vassbjørndalen, som i dag er en avfolket og gjengrodd sidedal nordøst i Finnmark på grensen mot Finland. Jeg skal for øvrig også lansere en viktig nyhet denne tirsdagen, som kan komme til å påvirke deg som lytter og konsertvenn. Vel møtt.
8. april gjestes konsertprogrammet med et snev av japansk musikk og visdom. I Japan feirer de den store blomsterfestivalen Hanamatsuri denne dagen. Festivalen er en stor nasjonal høytid som også markerer den Japanske Buddhas fødselsdag. Østen har sitt eget tonespråk som ikke umiddelbart er så lett å sammenlikne med vestens. Naturlig nok har de ikke så mange tradisjonelle kirker og ikke så sterke tradisjoner med orgelmusikk. Men de er ikke helt foruten heller. Jeg har gravd litt i notebunken min og funnet fram ett musikkverk som bevis på dette. Kanskje framstår musikken som en syntese mellom øst og vest. Du får også høre to japanske folkemelodier i nordiske arrangementer. Så skal jeg forsøke å kombinere det Japanske med to tidlige barokkverk fra sentral-europa samt noen av våre vakreste meditasjoner for orgel. Alt dette drapert i den skjønneste blomsterflor og inspirert av japanske visdomsord. Vel møtt til den siste av fastetidens 6 orgelkonserter.
15. april er tirsdagen i den stille uke i pasjonstiden. Det er ingen konsert denne tirsdagen. Kirken er åpen for stillhet.
19. april kl. 13 – påskeaften – fortsetter Einar Steen-Nøkleberg sin Beethoven serie med å spille hans tre siste klaversonater, op. 109, 110 og 111. Sonatene representerer på sin måte et vendepunkt i klaversonatens historie. Beethoven beveger seg inn i en slags klanglig framtid og sprenger definitivt sonatesatsens form og tidsramme. Akkurat som påskeaften står i et spenn mellom Jesu død og oppstandelse, befinner Beethovens tre siste klaversonater seg i et spenne mellom komponistens fortid og framtid. Hvorav den største spenningen, både påskehistorisk og i den beethovenske verden, er at vi befinner oss midt i vår egen nåtid. Mon tro om for-, nå- og framtid kan møtes i tonenes verden….? Vel verdt å lytte til! Konserten er gratis. Vel møtt.
22. april er det 3. påskedag. Jeg har tradisjon for på denne dagen å spiller fire orgelverk som byr på en påskefeiring i miniatyr. Sammen vandrere vi i musikkens verden fra palmesøndag, via skjærtorsdag og langfredag til påskedagen. Til vår vandringshjelp for de tre første dagene har jeg funnet fram tre orgelverker av tre franske komponister. Relativt ukjente navn for de fleste men desto mere spennende. Jeg nevner Marie-Auguste Massacrié-Durand (1830-1909), Auguste Larriu (1840-1925) og Jean-Marie Plum (1899-1944). Sist nevntes komposisjon ledsages av et lite utdrag av Paul Claudels syklus «Le Chemin de la Croix» (Korsets vei). Siste mann ut - med påskedagsmusikken - er fra hjemlige trakter. Et høytids triptykon for orgel av Knut Nystedt. Festmusikk for jul, påske og pinse. Påskedagens oppstandelses motiver og farger ser du (se bildet) kraftfullt uttrykt og illustrert av Nystedts datter, glass- og billedkunstneren Veslemøy Nystedt Stoltenberg. Det inspirerer meg.
29. april er dagen for HOLLENBACHFESTIVALEN 2025s åpningskonsert. Det blir selvfølgelig Bachske toner. Hans manuskripter røper at han stadig må ha latt seg inspirere av samtidens komponistkolleger. Som flere andre barokk komponister var han en ivrig leverandør av transkripsjoner. Det vil si å ta en annens komponists musikk og skrive den om, for så å kalle den «sin egen». Et eksempel kan være å ta en fiolinkonsert av Vivaldi (for fiolin og orkester) og skrive den om til en orgelkonsert av Bach. Er musikken da av Vivaldi eller av Bach? Jeg skal åpne festivalen med å spille storslagne barokk-konsert transkripsjoner for orgel. Og jeg lar konserten min gjestes av flere transkriptører enn Bach. For festivalprogrammet se https://www.kirken.no/nb-NO/fellesrad/kirkeneioslo/menigheter/sageneogiladalen/ (generalprogrammet blir tilgjengelig mot slutten av måneden)
Alle konsertene avsluttes med en kort tidebønn ledet av presten eller diakonen.
Og som alltid byr våre kirkeverter på en kopp kaffe og en kakebit - på kirketorget bak i kirken - på veien ut i hverdagen igjen.
Vil du eller noen du kjenner stå på eller gå av epostlisten så send meg et varsel.
Alt godt, Stein
