Kirken.no bruker såkalte cookies til trafikkmåling og optimalisering av innhold. Hvis du klikker «Jeg forstår, lukk meldingen» aksepterer du at vi bruker cookies på sidene. Vil du vite mer om cookies, trykk «les mer».

Jeg forstår, lukk meldingen

Les mer

Visitasforedrag i Sentrum og St. Hanshaugen sokn 1. februar 2015

Det nyopprettede storsoknet Sentrum og St. Hanshaugen har vært gjennom en lang og krevende omorganiseringsprosess. Fra september 2013 skulle fem sokn, Domkirken, Trefoldighet, Gamle Aker, Markus og Lovisenberg, finne sin vei videre som ett sokn.

Ulike kulturer og tradisjoner skulle både ristes sammen i soknet og fortsatt leve og utfolde seg i de respektive kirkene. Og følelsen av tilhørighet er blitt satt på prøve for mange, ikke minst ved at Markus kirke ble nedlagt og halve Markus menighet ble overført til Fagerborg sokn. Samtidig har organisatoriske og ressursmessige utfordringer preget hverdagen for stab og menighetsråd, og det har vært behov for å gjøre noen grenseoppganger mellom Domkirken med sin spesielle regionale og nasjonale profil og de tre andre kirkene i soknet. Midt i endringene skulle soknets åndelige liv og arbeid ivaretas gjennom gudstjenester, kirkelige handlinger og ulike aktiviteter.  

For å lytte til erfaringer møtte bispedømmeadministrasjonen stab og menighetsråd til drøftinger i mars 2014. Visitasen i uken som har gått, har omfattet soknet unntatt Domkirken, og er en oppfølging av dette. Det var biskop Ole Chr. Kvarme som skulle ha gjennomført visitasen. Selv om han dessverre måtte melde sykdomsforfall, ønsket han at visitasen skulle gå som planlagt ved meg som fungerende biskop. Han sender sin hilsen med ønske om Guds velsignelse over Sentrum og St. Hanshaugen sokn og de gleder og utfordringer dere står midt oppe i. I tillegg til å være fungerende biskop har jeg også i egenskap av domprost vært tett på prosessene i soknet og vil følge opp i tiden som kommer. 

En visitas er en sentral del av biskopens tilsyn. Formålet er å «støtte, inspirere og veilede menigheter og ansatte, og gjøre kirkens nærvær synlig i lokalsamfunnet». Biskopen skal legge vekt på forkynnelsen av Guds ord og gi støtte til menighetens virke og fellesskap. Det heter i visitasreglementet at biskopen og menigheten sammen skal «prøve menighetslivet på Guds ord og vår kirkes bekjennelse, og inspirere til frimodighet og fornyelse». En visitas gir mulighet til å stanse opp og spørre: Hva er positivt? Hva gleder? Hva smerter? og, som det sies i visitasrapporten fra soknet: «å diskutere fram hvilke justeringer som skal gjøres for å komme videre i prosessen». Endringene i storsoknet gir mulighet til å spørre: Hva er det som må bestå, og hva er det umistelige her? Disse spørsmålene har stått sentralt i de mange samtalene vi har hatt i løpet av visitasuken.

Jeg vil benytte anledningen til å takke for svært gode og fyldige rapporter i forkant av visitasen. De gir innsikt i gudstjenesteliv, trosopplæring, diakonale tiltak og musikalsk utfoldelse langt utover det vi har hatt mulighet til å oppleve disse visitasdagene. Her vil jeg legge vekt på noe av det vi sammen har løftet opp i løpet av denne uken.

Det geografiske soknet

Soknet omfatter et stort geografisk område i sentrum av byen og rommer alle sosiale lag av befolkningen, noe som også innebærer store kulturelle forskjeller. I tillegg er gatas nød godt synlig i deler av soknet. Tidligere bodde det mange eldre i området. Dette har endret seg radikalt. En av prestene har undersøkt statistikk og funnet at hovedtyngden av befolkningen er voksne mellom 35 og 60 år, der mange er single. Tre av ti voksne bor sammen med barn, og mobiliteten er stor. Hvordan utfordrer dette menigheten for eksempel i et ti års perspektiv? spør dere.

Jeg støtter en slik framtidsrettet bevisstgjøring. Kanskje er det en tanke å be stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) gjøre en kartlegging av den demografiske sammensetningen i soknet med tanke på profilering av de ulike kirkene og et menighetsarbeid som treffer best mulig? (Jfr. tilsvarende kartlegging ved KIFO i 2003 i Trefoldighet og Domkirken sokn.)

Stab og ressurser

I møte både med menighetsrådet og staben var det mange godord å høre: «Vi er velsignet med flotte mennesker i staben. Folk strekker seg langt», sa en. «Vi har et godt stabsfellesskap», sa en annen. «Jeg gleder meg til å komme på jobben», ble det sagt av en. Det er utfordrende når flere enheter skal bli én enhet. Det var derfor gledelig å høre flere - både i stab og menighetsråd - si «Det som tidligere var jeg, er blitt vi». Soknepresten understreket at dere har som mål at dere før høstens kirkevalg skal oppleve dere som en enhet og framstå som en enhet. Dere har kommet langt på vei mot dette målet. Et annet mål dere har satt, er at stab og menighetsråd ikke skulle bli et nytt «fellesrådsnivå», men at dere skulle inkludere og være tett på menighetslivet knyttet til alle tre kirkebyggene.

Mange har påpekt at det gode samholdet i staben i stor grad skyldes lederskapet ved menighetsforvalter og sokneprest - i samarbeid med menighetsrådets leder. I den forbindelse har mange ytret bekymring for det store arbeidspresset som alle, men ikke minst ledelsen, står i til daglig. Den administrative bemanningen som Kirkelig fellesråd stiller til disposisjon er ikke tilstrekkelig, sier dere. Menighetsrådet finansierer derfor en nødvendig ekstra administrativ stilling. Dette er likevel knapt med tanke på behovet - ikke minst i omstillingsfasen som dere fortsatt er i. Jeg registrerer at dere opplever en forfordeling av administrative ressurser i Domkirkens favør i forhold til bemanningsplanen fra 2013.  I noen tilfeller er det nødvendig å forsone seg med mindre ressurser, mens en eventuell forfordeling selvsagt ikke kan aksepteres. Jeg vil understreke det alvorlige i overbelastning over tid. Det er positivt at menighetsrådet har tatt ansvar i denne tiden. Det var dessuten tilfredsstillende at ledelsen i Kirkelig fellesråd i møtet med ledelsen i Oslo bispedømmeråd torsdag signaliserte at oversikt  over bemanning i begge staber vil bli utarbeidet for å klargjøre dagens status. Domprosten vil være i dialog med berørte instanser, for å bidra til så gode arbeids- og samarbeidsforhold som mulig.

En gjenganger i samtalene på møtet for ett år siden og flere ganger i løpet av visitasen, er utfordringene ved at staben er delt på to kontorplasser: i Møllergata og i Akersbakken. «Vi føler oss som et A-lag og et B-lag», ble det sagt. Samlet og styrket stabsfellesskap var en av tankene bak omorganiseringen. Dette er ikke oppnådd, og jeg har registrert at dette er gjenstand for stor slitasje. I samtalene med fellesrådet ble det ikke lovet noen snarlig løsning på denne situasjonen. På sikt kan det imidlertid åpne seg muligheter. Utfordringen for dere blir å fordele kontorplassene, slik at det fremmer et faglig godt og helhetlig arbeid. Jeg vet at dere har konstruktive tanker rundt dette i påvente av endringer. En annen utfordring etter omorganiseringen har vært mangel på datasystemer som kommuniserer med hverandre. Dette har skapt mye merarbeid i det daglige samvirket i staben. Jeg er glad for at ny IT-plattform er bebudet om kort tid og forventer at dette vil forbedre situasjonen betydelig.

Ett av medlemmene i menighetsrådet understreket at potensialet i sammenslåingen ennå ikke er utløst. Dette særlig med tanke på kontorsituasjonen,  IT-utfordringen og ikke minst utviklingen av profilerte gudstjenester. Dette tror jeg er en god beskrivelse. Stab og menighetsråd virker omforente i å ville stå sammen i disse krevende utfordringene.

Viktige inntektskilder for soknet

Leieinntekter fra soknets eiendommer og midler fra legater og stiftelser er viktige og avgjørende  inntektskilder for soknet og bidrar blant annet med lønnsmidler til flere nødvendige stillinger. Avkastning fra Trefoldighet legat har for eksempel finansiert egen menighetsprest i full stilling siden 2002. Denne stillingen er videreført i det nye soknet, og har gitt menighetsrådet anledning til å ansette ny menighetsprest våren 2015. Legatet har garantert lønnsmidler for 3 år, med mulighet til forlengelse. Legatet finansierer også en 60 prosent-stilling for menighetsarbeider med ansvar for stillhet og bønn, samt frivillighet. For året 2015 yter legatstyret et rammetilskudd på 1,1 mill, og det er opp til menighetsrådet å forvalte disse i henhold til legatets formål; å støtte diakonalt, kateketisk og forkynnende virksomhet med utgangspunkt i Trefoldighetskirken. Vi møtte representanter for ledelsen i styret av legatet torsdag ettermiddag. Trefoldighet legat har i en årrekke bidratt med midler også til den tradisjonsrike feriekolonien på Filtvet. Menighetsrådets ansvar i driften av feriekolonien var ett av temaene. Dette følges opp av stab og menighetsråd.

Også møtet med Stiftelsen for menighetshuset i Svendsens gate var satt på programmet. Formålet med stiftelsen er å drifte Markus menighetshus og legge til rette for menighetsarbeid i området som tidligere var Markus menighet.  Stiftelsen tilbyr lokaler og midler og ønsker samarbeid med menighetsrådet om aktiviteter for barn og unge, men en er også åpen for andre tiltak. Stiftelsens leder stilte seg positiv til en eventuell søknad fra menighetsrådet om finansiering av klart definert stilling, i tråd med stiftelsens formål. Dette etter modell fra erfaringene med Trefoldighet legat. Med god kommunikasjon ligger det her muligheter for å kunne bygge relasjoner og strukturer som tjener menighetslivet i området.

Menighetsråd og Domkirkeråd

Bispedømmerådet, fellesrådet og menighetsrådet har siden soknesammenslåingen arbeidet for å få opprettet et såkalt Domkirkeråd som et styringsorgan for virksomheten i Domkirken. Pr. dato er Domkirkerådet et underutvalg under menighetsrådet i Sentrum og St. Hanshaugen sokn.  Det er nettopp utarbeidet forslag til samarbeidsavtale mellom soknet, Oslo bispedømmeråd og Kirkelig fellesråd i Oslo. Ingen av partene er helt fornøyde med situasjonen. Domkirkerådet ønsker selvstendig status som eget rettssubjekt. Saken ble drøftet både i menighetsrådet og i et møte, der også representanter fra bispedømmeadministrasjonen og  fellesrådet var til stede. Stiftsdirektøren hadde vært i møte med kirkeavdelingen i departementet for å få respons på utkastet til samarbeidsavtale. For å oppnå ryddige forhold, kan det synes nødvendig at  menighetsrådet sender søknad om å få opprette et eget organ i soknet, som prøveordning etter Kirkelovens paragraf 5. (Slik Domkirken, Bispedømmerådet og Fellesrådet gikk inn for i 2013.) Forutsetningen er at menighetsrådet ønsker dette, og at Kirkerådet støtter søknaden.

Menighetsrådsleder vil rådføre seg med sokneprest og rådet for øvrig for å ta stilling til videre framdrift i saken. Bispedømmerådet tilbyr seg å bistå ved en eventuell søknad til departementet.

Kirkebygg og gudstjenesteliv

«Kirkene er forskjellige, gudstjenestefeiringen er forskjellig, menneskene er forskjellige. Det er en utfordring når vi skal framstå som en enhet. Men vi er ikke sammen fordi vi er like, men fordi vi tror på den samme oppstandne. Og vi er kommet nærmere en enhet», sa soknepresten i møtet vi hadde med staben.

Som den eldste bygningen i daglig bruk i Oslo, er Gamle Aker kirke fredet etter Kulturminneloven. I løpet av visitasen har vi opplevd hvordan denne gamle kirken nettopp er i daglig bruk som bønne- og gudstjenestested: ved åpningsgudstjenesten tirsdag morgen, ved Bønn ved arbeidstidens sluttonsdag og på Kveldsmesse for små og store torsdag ettermiddag. Kirken fungerer godt når mange er samlet, men gir også gode rammer for de få. Den stemmer til høytid og ydmykhet og setter nåtiden inn i en lang tradisjon: I dette gudshuset har mennesker funnet rom for bønn og tilbedelse gjennom skiftende tider i nærmere tusen år. Dette ønsker dere skal sette sitt preg på dagens gudstjenesteliv. I visitasrapporten skriver dere: «Staben forsøker å spille på lag med kirkerommet og ta vare på den høytid og tradisjon som ligger i rommet og la dette være førende for gudstjenestene». I Gamle Aker kirke er det blant annet behov for utbedring av lyd- og lysforhold. Universell tilrettelegging er også en utfordring.

Trefoldighetskirken kjennetegnes av den store kuppelen som gir takhøyde i kirkerommet. I dag har vi feiret visitasgudstjeneste i denne kirken til høymessetid kl. 11. Til vanlig feires hovedgudstjenesten på kvelden kl 19 med vekselvis Storbymesse, Kveldsmesse og Evensong. Dere tenker nå videre rundt bruken av kirken. Blant annet feirer dere noen søndager gudstjeneste også kl 11 – ikke minst med tanke på dåp, trosopplæring og konfirmasjon. Trefoldighetskirken har en spesiell funksjon ved å være kirke i sentrum av storbyen, og ved at gudstjenestedeltakere og et stort antall frivillige ofte ikke er bosatt i soknet. Kirken er åpen ut mot byen og gata og har tradisjoner for å være et sosialt og diakonalt samlingssted. Dette ønsker dere å utvikle videre, og det støtter jeg dere i.

En av oppgavene i løpet av en visitas er sammen med Kirkelig fellesråd å se på kirkens tilstand når det gjelder bygning og interiør, og det utarbeides en oversikt over det som trenger oppgradering og utbedring. Denne listen er lang for Trefoldighetskirken. Bygget har et stort etterslep av vedlikehold og utbedring. Det omfatter blant annet reparasjon av det gamle Claus Jensen-orgelet på galleriet, universell tilrettelegging når det gjelder adkomst og toalettforhold, lyd- og lysforhold. Det foreligger godkjente utbyggingsplaner for tilbygg. Økonomisk er dette er foreløpig uløst. Både Trefoldighet legat og Kirkelig fellesråd er imidlertid innstilt på å prioritere dette. Samarbeid med Oslo kommune bør også undersøkes.  Tilbygget vil kunne sette kirken i stand til å være et sosialt og diakonalt samlingssted på en helt annen måte enn det som er praktisk mulig i dag.

Sentrum og St. Hanshaugen sokn har et godt samarbeid om gudstjenestene i Lovisenberg kirke med stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg, som eier kirken. Studentpresten på Høgskolen og sykehusprestene tjenestegjør ved halvparten av gudstjenestene, mens prestene i soknet har ansvar for den andre halvparten. Det betyr at mange prester er i funksjon i kirken i løpet av et år. På møtet med institusjonsprestene onsdag formiddag uttrykte menighetsrådets leder glede over avtalen som gjør det er mulig å feire gudstjeneste i Lovisenberg kirke hver søndag. En konsekvens av at Markus kirke er tatt ut av bruk som menighetskirke er at en forventer at flere vil velge dåp i Lovisenberg kirke. Dessuten vil trosopplæringen sette sitt preg på noen av gudstjenestene.  Det er imidlertid viktig at kirkens lange diakonale tradisjon kommer til uttrykk i gudstjenestelivet. Det betyr at institusjonsprestenes kompetanse og erfaringer også må kunne finne sin plass i søndagens gudstjenester.

I en tid med organisatoriske endringer - også Diakonissehuset Lovisenberg - hadde vi sett fram til drøftinger med ledelsen der. Oppsatt møte ble imidlertid avlyst. Det er viktig å samtale seg fram til en felles forståelse av samarbeidet, og noen spørsmål venter på oppfølging: Hvordan ta vare på det beste i tradisjonen? Hvordan finne gode samarbeidsformer? Hvordan utvikle samarbeidet slik at det samsvarer med tiden og utfordringene her?­

Et vemod synes fortsatt å prege menigheten med tanke på nedleggelsen av Markus som menighetskirke i soknet. Dette har ikke vært eget tema i årets visitas, men kom opp blant annet i samtalen med stiftelsens styreleder. Det er forståelig at sorgen over tapet av kirkerommet trenger tid. Samtidig var det positivt å registrere at også de menighetsrådsmedlemmer som opprinnelig kom fra Markus, uttrykte glede over samholdet i storsoknets ledelse. Liturgiske gjenstander fra Markus er flyttet til Gamle Aker. Menighetsrådet oppfordres til å gjennomgå disse og fordele dem etter behov i de tre aktuelle kirker.

Gudstjenestelivet i de fire opprinnelige kirkene var forskjellig. I omorganiseringsprosessen har menighetsrådet ønsket å stimulere bevisstheten om soknet som én gudstjenestefeirende menighet. Dette har gått hånd i hånd med tanken om at de tre nåværende soknekirkene skal kunne utvikle sin egen profil. I denne situasjonen vil jeg støtte arbeidet som nå gjøres med å finne en felles mal som gudstjenestene skal måles mot: Dere  har kommet fram til at gudstjenesten skal være

  • meningsbærende for alle som er i målgruppen

  • estetisk og gjennomtenkt helhet med rimelig balanse mellom kjente og ukjente uttrykk

  • planlagt og gjennomført av et arbeidsfellesskap preget av samhandling og gjensidig respekt

Dere er på et godt spor når visitasrapporten fra menigheten videre understreker at rollefordelingen må ha som mål å skape trygghet, og gi ansatte og frivillige mulighet til å trives med oppgavene. «Gudstjenestene og arbeidsformer knyttet til dem, skal leve i et fruktbart spenn mellom tradisjon og fornyelse» sier dere. I disse dager sender dere søknad til biskopen om godkjenning av lokal grunnordning for gudstjenestefeiringen i soknet. Jeg er glad for arbeidet dere i fellesskap har gjort - og fortsatt gjør - med gudstjenestelivet.

Musikkliv

«Menigheten er begavet med eksepsjonelt gode musikere. Det er en glede å jobbe med dem», var det en av prestene som sa. «Det er en gave å gå inn i Gamle Aker kirke hver dag», sa en av kantorene. «Der er en fabelaktig akustikk for klassisk musikk. Og orgelet er bra».  Også Trefoldighetskirken blir berømmet for sin akustikk for musikalsk utfoldelse. Men den musikalske bruken av kirken begrenses av at orgelet på galleriet er i en elendig forfatning, slik vi fikk det presentert på befaringen i kirken.

Soknets visitasrapport viser til omfattende korvirksomhet med blant annet Trefoldighet jentekor og Gamle Aker kirkekor under sine dyktige ledere. Jeg vil for øvrig benytte anledningen til å takke korene som beriket oss under gudstjenesten i dag, inkludert Oslo Chorale Selskap, ledet av en av kantorene i soknet. Det var også flott å høre om og oppleve Minigospel i aksjon på Kveldsmesse for små og store i Gamle Aker kirke torsdag kveld. 

Barn og unge

Soknet fikk sist høst godkjent sin lokale plan for trosopplæring for barn og unge fra null til 18 år. Tiltakene er spredt på de ulike kirkene og menighetshusene og er omtalt i visitasrapporten fra soknet. Dere legger vekt på kvalitet og, som dere sier: «Det skal være hyggelig å møte oss». Som mange andre menigheter, opplever dere at Babysang er et lavterskeltilbud som mange setter stor pris på og som åpner opp for deltakelse på andre tilbud etterhvert. Her får foreldrene et møtepunkt med hverandre og «barna får god samspilltrening før de kommer i barnehagen», ble det sagt. Mange tar med seg sangene og bruke dem hjemme.

På Bare barnemat i Lovisenberg menighetshus møtte vi en god gjeng barn og foreldre til middag og aktiviteter. Jeg ble kryssintervjuet av to av jentene som utfordret meg med spørsmål som «Hvem er den mest spennende personen du har møtt?», «Hvorfor er du prest?», «Hva gjør en biskop?» og «Hva er din yndlingskirke?»

Det døpes mange barn i Sentrum og St. Hanshaugen sokn. Likevel er situasjonen her - som ellers i byen - at mange foreldre som er medlemmer av kirken, ikke kommer med barna til dåp. Det er en generell utfordring også hos dere å nå ut til denne gruppen med informasjon om trosopplæringstilbudene som finnes, og området preges av stor mobilitet. I denne situasjonen savner dere samspill med flere frivillige.

Menighetsbarnehagen i menighetshuset i Geitmyrsveien framstår som et viktig møtepunkt mellom barnefamilier og kirken. Vi møtte de to ansatte og noen barn og foreldre onsdag ettermiddag.

Jeg kjenner til at soknet har gode tradisjoner for samarbeid med Ila og Møllergata skoler, blant annet med skolegudstjenester for høytidene. Dette er verdifullt. Jeg mener også at kirken har mye relevant kompetanse å bidra med – i tillegg til muligheten for å besøke kirkerommene - inn i skolens læreplaner. Vi fikk ikke møtt skolene på denne visitasen, men jeg oppfordrer dere til å fortsette å utvikle den gode kontakten som er opparbeidet.

Diakoni

«Jeg er stolt over alle de ca. 40 frivillige som bidrar på Værestedet», sa diakonen. Dette tiltaket i Trefoldighetskirken for mennesker som sliter med sosiale og psykiske utfordringer, driftes i nært samarbeid med bydelen og Frivillighetssentralen, og kan i år feire 10-årsjubileum. Jeg fikk ikke anledning til å besøke Værestedet nå under visitasen, men planlegger å være tilstede en lørdag i februar. Jeg kjenner for øvrig godt til det viktige arbeidet som gjøres fra min tid som sokneprest i Trefoldighetskirken. Jeg hadde sett fram til å drøfte Værestedet under det oppsatte besøket hos bydelsadministrasjonen, men møtet ble dessverre avlyst. Jeg håper imidlertid på fortsatt godt samarbeid med bydelsadministrasjonen, - om eventuelt andre diakonale og sosiale tiltak i området. Det var oppmuntrende å bli informert om menighetsforvalters gode dialog med bydelens ledelse om videre samarbeid.

Åpen kirke har vært et sosialt møtested som også gir mulighet for stillhet og bønn. Dere ønsker å gjennomtenke retning og fokus for arbeidet. Og jeg har hørt at dere spør: Hva skal vi fortsette med? Er det noe vi skal legge ned? Hva må bestå, - hva er umistelig her? Jeg støtter dere i ønsket om å arbeide med diakoniplan forankret i hele soknet og er glad for at det er opprettet et diakoniutvalg.

Bønn og stillhet

Et arbeid med å utvikle stillhet og bønn har i mange år hatt forankring i Trefoldighetskirken. Fra 2008 ble prosjektet “Høy seilføring – dyp kjøl” utviklet, med økonomisk støtte fra Stiftelsen Areopagos. Ulike konsepter som gir rom for åndelig fordypning har vært utprøvd, som “Pilegrimssamlinger”, “Retreat i hverdagen” og åndelig veiledning, individuelt og i grupper. Dette satsingsområdet er videreført i storsoknet ved menighetsarbeideren finansiert av midler fra Trefoldighet legat.

Arbeidet med stillhet og bønn er naturlig nok et relativt usynlig arbeid, men ikke desto mindre svært viktig. Menighetsarbeideren med særlig ansvar for dette ga uttrykk for at det er krevende å holde fast på dette sporet i endringsprosessen, og at hun lett blir slukt av andre oppgaver. Jeg oppfordret sokneprest og menighetsrådsleder til å ta dette signalet på alvor.

Biskopen, ved personalsjef, er interessert i å finne veier for å revitalisere tilbudet om åndelig veiledning for ansatte i bispedømmet. Dette gjerne i samarbeid med ansatte i Sentrum og St. Hanshaugen sokn som har utviklet kompetanse på dette.

Frivillige

Alt menighetsarbeid er avhengig av engasjerte frivillige som bidrar på ulike områder, og soknet har hatt mange frivillige knyttet til de ulike kirkene. Ikke minst har frivillige engasjert seg i tilknytning til Lovisenberg kirke og menighetshus og Trefoldighetskirken. Mange er stabile og trofaste. Hvordan ivareta dem i endringsprosessene? Hvordan kan menighetsråd og stab bidra til vi-følelseogså blant frivillige? spør dere. Dere har opprettet et frivilligutvalg for hele soknet. Jeg tror det er en god vei å gå. 

Pilegrimssenteret

Pilegrimssenteret i Oslo utgjør et viktig bidrag til det totale kirkelivet i soknet med lokaler i tilknytning til menighetskontorene. «Pilegrimssenteret har aktiviteter som bidrar til vitaliteten i menigheten», sier dere. Jeg fikk kun anledning til et kort besøk på senteret og møtte daglig leder. Pilegrimssenteret er ikke formelt knyttet til soknet, men Oslo biskop har en representant i styret, for tiden styreleder.

Økumenisk samarbeid

Vi ble godt mottatt i den kinesiske menigheten som leier lokaler i Gamle Aker menighetshus i Geitmyrsveien. Den er en del av Nordic Chinese Christian Church som har fem menigheter i de nordiske landene i tillegg til noen felleskap. Her drives et omfattende sosialt og menighetsbyggende arbeid uka gjennom. «Dette er viktig for folks liv», sa den kinesiske pastoren. Vi møtte også en representant for en filippinsk menighet som leier i bygget. Begge ytret ønske om gudstjenestefellesskap med Sentrum og St. Hanshaugen sokn. Jeg støtter tanken om en fellesgudstjeneste i året, og, som soknepresten sa, «Dette er en påminnelse om at vi er en del av den universelle kirken». Mange kirkesamfunn er for øvrig representert innenfor soknets grenser. Jeg er derfor glad for samarbeidet dere også har med St. Olavs katolske domkirkemenighet, den svenske Margaretakyrkan, den engelske St. Edmund’s Church og den gresk-ortodokse kirken i Tjor Olsensgate.

Takk

Når jeg nå oppsummerer visitasuken, er jeg takknemlig for engasjementet og arbeidet som legges  ned kirkene og nærmiljøet i Sentrum og St. Hanshaugen sokn ved den enkelte av dere i staben, ved dere i menighetsrådet, og ved dere som bidrar med frivillig innsats. Jeg ser fram til å følge dere videre. Mye er blitt rystet i forbindelse med omorganisering og sammenslåing. Jeg pekte på dette i åpningsgudstjenesten tirsdag. Samtidig minnet jeg om at noen ganger rystes vi ”for at det som ikke kan rokkes skal bestå”. (Hebr.12,27b) Det er min bønn at dere skal stå urokkelig fast i tilliten til den sårmerkede, men oppstandne Jesus Kristus og følge etter Ham inn i en ukjent framtid der Guds Rike alltid er nær. Midt i livet. Midt i byen.

Så gjenstår det å takke for fellesskapet i visitasuken. Dere har lagt ned et stort arbeid i forberedelse og gjennomføring av visitasen. Takk til menighetsrådsleder og ansatte i stab og fellesråd som har fulgt oss. Takk til menighetsrådet og alle som har møtt oss: barn og voksne på Bare barnemat,Babysang og i menighetsbarnehagen, ledere i den kinesiske og den filippinske menigheten, institusjonsprestene ved campus Lovisenberg og ledere i Stiftelsen for Markus menighetshus og Trefoldighetlegatet. Takk til medarbeidere fra fellesråd og bispedømmekontor. Takk til dere som ser til praktiske detaljer og legger alt godt til rette. Takk til dere som har forberedt kirkekaffen.  Det har vært og er godt å være sammen med dere.

Gud velsigne Sentrum og St. Hanshaugen sokn!

Anne-May Grasaas

fungerende biskop

Foto: Petter Kirkemo

Kontaktinformasjon for Sentrum og St. Hanshaugen sokn

KONTORADRESSE

Akersbakken 30 

0172 Oslo

 

KIRKENE

Lovisenberg kirke:

Lovisenberggata 4 

Gamle Aker kirke:

Akersbakken 26

Trefoldighetskirken:

Akersgata 60

Domkirken:

Karl Johans gate 11

 

GAVE

Kontonummer: 1609 50 18215

VIPPS #111359

 

OFFER

Gamle Aker kirke: #36615

Lovisenberg kirke: #36616

Trefoldighetskirken: #36617

 

 

 

 

KONTAKT

E-post: post.sentrum@oslo.kirken.no

Telefon: 23 62 91 20

Telefon- og besøkstid: Tirsdag og torsdag mellom kl. 10:00 - 12:00 og 13:00 - 15:00