Evangelietekst: Johannes 1,29–34
29 Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd! 30 Om ham var det jeg sa: Etter meg kommer det en mann som er kommet før meg, for han var til før meg. 31 Jeg kjente ham ikke, men for at han skal bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vann.» 32 Og Johannes vitnet og sa: «Jeg så Ånden dale ned fra himmelen som en due, og den ble værende over ham. 33 Jeg kjente ham ikke. Men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Ham du ser Ånden dale ned over og bli hos, han er det som døper med Den hellige ånd. 34 Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn.»
Hva gir motstandskraft? Hva kan gi resiliens? Hva kan gi barn og voksne en evne til å takle stress, katastrofer, men også en evne til å håndtere daglige utfordringer og motgang på en god måte?
Denne uken ble regjerningens plan for totalberedskap presentert. I en endret verden med krig tettere på enn før og med klimaendringer som fører til hardere vær, jordras og oversvømmelser blir beredskapen viktigere. Mange nye tiltak foreslås. Disse forslagene kommer med et nytt alvor inn i våre liv, det er betryggende, men også litt skremmende, at vi må forberede oss på konflikter og krig.
En viktig del av beredskapen er nettopp oss, alle vi og det vi kan bidra med. Mine barn lo først når jeg lovlydig fylte vann i store plastikkdunker for noen år siden og satt dem under trappa. Nå spør mine voksne barn, om jeg har nok vann til dem og. Om vi kan være beredskapsvenner. Og det er vi jo.
Beredskapsplanene handler om mange fysiske behov som forsvar, mat, vann og strøm. Men det handler også om at mennesker tar ansvar for seg selv og andre, at man klarer å beholde hodet kaldt og hjertet varmt.
Under covid så opplevde vi at mange tok ansvar. Man prøvde å finne de riktige løsningene på en situasjon man ikke hadde opplevd før. Skoler og barnehager ble stengt. Noen måneder levde vi veldig isolert og noen av oss med en reell angst for å bli alvorlig syke. I etterkant vet vi så mye mer om hvilke tiltak som var riktige og hvilke tiltak som har ført til andre lidelser, særlig psykiske lidelser hos barn og unge.
Å ta ansvar i en krisesituasjon betyr også at du kan ta feil. Du må leve med å måtte velge tiltak som medfører andre lidelser. Dette dilemmaet kommer man ikke bort fra. Gode intensjoner kan føre til negative konsekvenser som man kanskje ikke visste om eller som man måtte velge for å oppnå sikkerhet.
Dette dilemmaet står vi mennesker ofte i. Vi prøver å ta riktig beslutninger, så viser det seg senere, at det ble feil allikevel. Noen ganger aner vi at det ligger problemer i valget. Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner, skrev St. Bernhard av Clairvaux for 900 år siden.
Denne innfløkthet i dilemmaet mellom godt og ondt, det at vi ikke kan se konsekvensene, eller at vi ikke kan hoppe over skyggen vår, det kalles i den kristne tradisjonen «Synd». Det er en innfløkthet som vi ikke kommer ut av. Vi vil gjøre det beste, men så blir det noen ganger negative følger allikevel.
Hva kan gi oss mot til å handle og til å ta beslutninger og samtidig kunne bære det som ikke gikk bra? Hvor finner vi tilgivelse for vår synd, slik at vi ikke klandrer oss selv i det uendelige, men kan gå videre? Hva kan gi barn og voksne en evne til å takle stress og katastrofer? Hvor finner man nåde og håp?
I dagens evangelietekst så vitner Johannes om Jesu oppgave. Johannes forteller menneskene rundt seg om Jesus, om Jesu identitet og rolle. I hans vitnesbyrd så hører vi om to dyr: et lam og en due. Disse to dyrene finner vi også avbildet på vårt barnealter. Lam og due er symboler for de to viktige sakramentene i vår kristne tro: nattverd og dåp. De kan gi oss håp og kan minne oss om at Gud kommer med nåde til oss.
Når Jesus kommer mot Johannes så sier Johannes: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!» Johannes betegner Jesus som et lam, Guds lam. Dette lammet bærer bort verdens synd. Hvis man forestiller seg det helt konkret: Synden, dette dilemmaet, den innfløktheten mellom godt og ondt. Synden som preger vårt eget liv i hverdagen og i tilspissete situasjoner som kriser. Denne synden som vi kan bebreide oss for, og bli anklaget for. Denne synden bærer Jesus, lammet bort. Lammet tar syndene på seg og bærer det bort fra oss, frir oss fra det. Vi skal ikke bære på alt som gikk galt allikevel, vi skal kunne leve som frie mennesker. Tilgivelsen som ligger i dette er et av kjernepunktene i Jesu oppgave om å være Guds lam som bærer bort våre synder, bort fra oss. I alle gudstjenester så synger vi om dette rett før utdelingen av nattverden: «Du, Guds lam, som bærer våre synder, miskunn deg over oss.» Dette har man sunget i kirken i over 1400 år.
Duen er det andre dyret i teksten. Johannes forteller: «Jeg så Ånden dale ned fra himmelen som en due, og den ble værende over ham». Da Jesus ble døpt med vann, slik Eivind ble døpt i dag, så kom den hellige Ånd over ham som en due. Og når den Hellige Ånd kommer over Jesus og blir i ham, så lyder Guds stemme: «Dette er min sønn som jeg har glede i», Slik beskriver Matteus og Lukas det. Når Eivind nå ble døpt i dag i Jesus Kristi navn, så får også han – som Jesus – den hellige Ånd, Guds kraft, som gir mot og motstandskraft for livet.
I nattverden blir vi minnet om Jesu tilgivelse som aldri tar slutt. Vi skal leve våre liv, ta ansvar, prøve og feile, i hverdag og i krise. Jeg tror at Jesu tilgivelse, at han bærer bort våre synder, kan gjøre det lettere å ta ansvar, å be om unnskyld når det trengs. Du skal ikke tynges av det du ikke gjorde riktig.
I dåpen så får vi løftet om at Gud er med oss i liv, død og oppstandelse. Uansett hva som skjer så lover Gud at vi ikke er alene. Dette kan gi styrke og håp. Disse to oppgavene til Jesus: 1. Å bære bort våre synder og å bli døpt i hans navn, slik at vi får Guds kraft, jeg tror at disse to elementene i kristen tro kan gi oss styrke, kan gi oss resiliens. Dette kan være en viktig del av beredskapen i private og nasjonale kriser. Vi kan minne oss om det selv, men så må vi også fortelle det videre, til dåpsbarna, til barn og unge og gjenta dette på sykehjem. Kristus tilgir oss og er med oss i liv, død og oppstandelse. Dette kan gi styrke og utholdenhet. La oss minne hverandre om dette, diskutere dette. Er dette sant for mitt og ditt liv? Og hvordan? Og hvordan kan jeg fortelle om dette videre når sitasjonen krever det?
Ære være Faderen og Sønnen og den hellige Ånd som var og er og blir en sann Gud fra evighet til evighet. Amen.