4. søndag i åpenbaringstiden

Preken holdt i Gamle Aker kirke, søndag 26. januar 22025. Tekster: Ordspråkene 14,21–22, 25, 31; Filipperne 1,20; Lukas 13,10–17 (pr). Preken av Roger Jensen

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det første kapittel…

En sabbat underviste han i en av synagogene. Der var det en kvinne som hadde vært plaget av en sykdomsånd i atten år. Hun var helt krumbøyd og kunne ikke rette seg opp. Da Jesus fikk se henne, kalte han henne til seg og sa: «Kvinne, du er løst fra sykdommen din.» Han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og lovpriste Gud.

Men synagogeforstanderen ble forarget fordi Jesus helbredet på sabbaten, og han sa til forsamlingen: «Det er seks dager til å arbeide på. Da kan dere komme og la dere helbrede, men ikke på sabbaten.» «Hyklere», svarte Herren, «løser ikke hver eneste en av dere oksen eller eselet fra båsen også på sabbaten og leier dem ut så de får drikke? Men her er en Abrahams datter som Satan har holdt bundet i hele atten år. Skulle ikke hun bli løst fra denne lenken på en sabbat?» Da han sa dette, måtte de skamme seg, alle motstanderne hans. Men alle som var samlet, gledet seg over alt det underfulle han gjorde.

Slik lyder det hellige evangelium.

Har du minner fra barndommen om hvordan søndagen skulle være? Om ikke knyttet til dine egne foreldre, så kanskje fra besteforeldre – om du besøkte bestemor og bestefar på søndag. Hva man kunne gjøre på søndagen, og hva ikke? Å bruke saks på søndagen, var det greit…? Ulik typer underholdning på søndagen, som å spille med kort eller å danse, var det greit på søndagen…?

Vårt samfunn har gjennomgått store forandringer på noen få generasjoner, så du kjenner deg kanskje ikke igjen i mine spørsmål, forstår kanskje ikke engang hva jeg snakker om?

Gjennom nesten 300 år, til inn på 1900-tallet, måtte alle nordmenn lære på rams om hva man kunne og ikke kunne gjøre. Å slik lære fellesskapets konvensjoner var jo ikke nytt, dette ser vi i større eller mindre grad i alle samfunn og til alle tider. Å kunne dette på rams, det kom gjennom denne 300-årsperiode til å bli selve forutsetning for å regnes som voksen, og stedet man skulle prøves var konfirmasjonen. – Fortsatt omtaler man gjerne det å bli konfirmert som det å bli voksen. Slik er det jo ikke lenger, nå blir du jo en voksen og myndig ved fylte 18 år, men slik var det altså om vi går 100 år tilbake i tid.

Da var kravet at du kunne din Pontoppidan. Nordmenn har historisk sett helt fra middelalderen av lært kristendom gjennom katekismeundervisning. I 1737 på kongelig anmodning, skriver nå Erik Pontoppidan sin Sannhet til gudfryktighet, på folkemunne bare kalt «Pontoppidan», en lære om hva kristendom er og hvordan livet skal leves. Verket endte med å inneholde omlag 750 spørsmål og svar som man måtte kunne på rams og som man altså skulle prøves i til konfirmasjonen. Slik lærte nordmenn plikt i arbeidslivet, lydighet overfor Gud og øvrigheten, gudfryktighet og nøysomhet i hverdagslivet.

* * * * *

Jeg tror du begynner å forstå hvor jeg vil med denne historiske redegjørelsen. For synagogeforstanderen i dagens tekst, er han så forskjellig fra Pontoppidan? Jeg tror vi alle vil tenke at dette likner. En måte å tenke om samfunn og individ, hvor konvensjon og overlevering, begrunnet i Guds vilje, lett kunne oppleves å stå over menneskets mulighet til livsutfoldelse og det å leve et helt, oppreist liv.

Vi hører synagogeforstanderen si om helligdagen den gang, om sabbaten: «Det er seks dager til å arbeide på. Da kan dere komme og la dere helbrede, men ikke på sabbaten.» Hva sier så Pontoppidan om helligdagen? Jo, av de omlag 750 spørsmål og svar, anført som paragrafer, må vi gå til paragraf 134:

«§ 134. Spørsmål: Hvordan vanhelliger en hviledagen?
Svar: – Når en bruker den til: unødvendig arbeid, eller syndige fornøyelser, som dans, spill, drikk, besøk på forlystelsessteder o.l. Dette er alltid synd, men dobbelt synd når en også bryter helligdagsbudet.»

Har du minner fra barndommen om hvordan søndagen skulle være, kanskje fra ditt eget hjem eller fra besøk hos bestemor og bestefar? Det å bruke saks, eller det å spille med kort, kom til å bli konkrete uttrykk for unødvendig arbeid eller syndige fornøyelser, hva man ikke skulle gjøre. – Vi ser en tid hvor kirken får rollen som kongens og øvrighetens fremste og avgjørende virkemiddel for å fremme et strengt enhetssamfunn.

* * * * *

Samtidig tror jeg de fleste av oss vil være enige om at dette vanskelig kan være et enten-eller. Altså at alternativene er enten streng regulering, med undertrykkelse og marginalisering til følge av de som ikke kunne, ønsket eller ville passe inn. Eller full og hel frihet, en autonomi uten hensyn til konvensjoner og overleveringer, uten hensyn til det samfunn vi er del av, de mennesker vi møter i vår hverdag. Spørsmålet vi som enkeltindivid og samfunn til enhver tid står overfor, er hvordan individets muligheter skal balanseres mot fellesskapets beste. – For ikke noe menneske er jo en øde øy, «No man is an Island», som den engelske dikterpresten John Donne skriver på 1600-tallet. Det er aldri et enkelt spørsmål hvordan vi best kan og bør veie mellom individ og fellesskap det er et spørsmål vi alle kalles til å gjennomtenke.

I dag settes individ og samfunn på nye prøver. Likesom mennesker ble rammet gjennom den religiøse praksis som synagogeforstanderen i dagens tekst representerte, eller hvordan mennesker ble rammet av og gjennom det samfunn Pontoppidan bidro til å skape, så rammes jo også mennesker i dag. Ledere i både øst og vest, ved Putin og Trump, uttrykker synspunkter og fremmer sosiale konvensjoner, hvor individet settes under press. Vi lever i usikre tider. Når de med makt og myndighet, religiøs eller verdslig, fremmer sosiale normer, så er det med å forme vår adferd og vår livsforståelse. Det skjer gradvise normaliseringer – hvor det som helt utenfra eller i ettertid fremstår som uforståelig, i det samfunnet det gjelder blir selvsagt.

Og dette skjer i dag på måter som for bare noen tiår siden var helt ukjent. Mens internett på den ene side jo kan gi oss tilgang til fri informasjon og uant kunnskap, erfarer vi at internett like mye kan brukes til regulering, styring og kontroll av kunnskap. Og vi erfarer hvordan sosiale medier ikke bare blir sted for å dele positiv livsutfoldelse, men også blir sted hvor sosiale normer dannes på måter som skaper angst, depresjon og dårlig selvbilde.

Må Gud selv gi oss vilje, visdom og kraft til å velge å veie klokt mellom hvordan å vekte mellom individ og samfunn. Kvinnen i dagens tekst, som var syk gjennom 18 år, så krumbøyd at hun ikke kunne rette seg opp – «Skulle ikke hun bli løst fra denne lenken på en sabbat?», hører vi Jesus spørre. Alle motstanderne hans måtte skamme seg i møte med Jesu ord og handling, hørte vi videre fra evangeliet. (P) Jeg håper også vi i dag, både som individer og som fellesskap – som religiøst, kulturelt, politisk eller noe annet fellesskap, har evnen til å skamme oss i møte med lignende spørsmål. – Som Jesus sier et annet sted: «Sabbaten ble til for menneskets skyld, og ikke mennesket for sabbatens skyld.» (Mark 2:27)

Det går om menneskets verd, som skapt i Guds bilde. Vi kalles til å leve hele, gjenopprettede liv, det er hva frelse handler om, liv i omsorg og tjeneste for hverandre.

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var, er og være skal, én sann Gud fra evighet og til evighet.

Kontaktinformasjon for St. Hanshaugen sokn

KONTORADRESSE

Akersbakken 30 

0172 Oslo

 

KIRKENE

Lovisenberg kirke:

Lovisenberggata 4 

Gamle Aker kirke:

Akersbakken 26

 

 

GAVE

Kontonummer: 1609 50 18215

VIPPS #111359

 

OFFER

Gamle Aker kirke: #36615

Lovisenberg kirke: #36616

 

 

 

 

 

KONTAKT

E-post: post.sthans.oslo@kirken.no

Telefon: 23 62 91 20

 

Telefontid:

Mandag-fredag: kl.10:00-14:00.

Besøk etter avtale.

 

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"