Julian var den siste av Romerrikets herskere som ikke var kristen. Julians far, keiser Konstantin gjorde kristendommen til statsreligion på begynnelsen av 300-tallet, men sønnen holdt seg til Roms gamle guder. Med ringakt spurte han: - På hvilket språk snakket slangen med Eva? På den måten forsøkte Julian å latterliggjøre. Jovisst, det er en merkelig historie. I Edens hage levde Adam og Eva et liv uten sorger og besvær. Slangen kom snikende og ville forstyrre idyllen. Vi vet ikke hvor slangen kom fra, vi hører kun at slangen var listigere enn alle ville dyr. Og slangen snakket til Eva, som en slange kunne snakke, sa keiser Julian. Men slangen gjorde det på sitt vis. Slangen spurte Eva: – Har Gud virkelig sagt at dere ikke må spise av noe tre i hagen? Resten av historien kjenner vi. Eva tok av frukten på treet og spiste, hun ga også til mannen sin, og Adam spiste. Øynene deres ble åpnet, de skjønte at de var nakne derfor flettet de fikenblader som de bandt om livet. Straks ble de kastet ut av Edens hage. Siden har det vært fiendskap mellom slanger og mennesker. I en annen historie i Bibelen spiller slangen en helt annen rolle. Israelsfolket vandret rundt i ørkenen i 40 år på flukt fra farao. På veien ble folk utålmodig og klaget til Moses: – Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Da sendte Gud serafslanger som bet folk. Moses gikk i forbønn for folket og laget en kobberslang som han satte på en stang. Når noen ble bitt av en slange, skulle de se opp på kobberslangen og så fikk de leve. Det finnes dessuten en tredje henvisning til slanger i Bibelen. Det er fra Markusevangeliet. Der sender Jesus disiplene ut i hele verden for å forkynne evangeliet. Og så sier Jesus: – I mitt navn skal de ta slanger i hendene. Om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem.
Vi hører om slanger mange steder i Bibelen i tillegg til disse eksemplene. Slangene er et symbol på både død og liv. Eva hørte på slangen og det ble hennes død, stikk motsatt kobberslangen som Moses laget i ørkenen, den som så på slangen ble frisk. Det som undrer oss er at det er de som blir bitt av en slange, det er de som blir friske av slangebitt. Merkelig er også Jesu ord om å ta slanger i hendene. Deres dødelige gift skal ikke skade. Imidlertid er det bevart flere historier og beretninger fra de første århundrer nettopp om de som er blitt helbredet av slangegift. Det som er enda merkeligere er at så å si alle eksempler handler om barn. Barna blir ikke skadet av slangegift, tvert imot – de blir helbredet.
Disse fortellingene viser at en slange er mer enn et dyr som kryper på jorden. Slangen er også et symbol. Men det er et symbol som peker i svært ulik retning, både til det gode og til det onde. Slangen er et symbol på liv og død.
Morthen Sørlie, prest i St. Hanshaugen sokn