Om en liten stund….
Fjerde søndag i påsketida, Johannes evangelium 16,16-22
16 Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg.» 17 Da sa noen av disiplene hans til hverandre: «Hva mener han med å si: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’ og: ‘Jeg går til Far’? 18 Hva mener han med ‘om en liten stund’? Vi skjønner ikke hva han snakker om.» 19 Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa: «Snakker dere om det jeg sa: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’? 20 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede. 21 Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden. 22 Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere.
En mer tidsaktuell bibeltekst skal vi vel lete lenge etter: Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere seg meg. Hele verden er der nå at vi ikke kan se hverandre på en stund, i alle fall ikke på den måten vi pleier.
Men om en liten stund igjen skal vi se hverandre. Og så er vi veldig spent på hvor lenge den lille stunden egentlig vil vare. Om den blir kort eller lang så er vi trygge på at vi vil kunne se hverandre igjen etter hvert, og gjensynsgleden skal bli stor. Men vi er spente og vet ikke helt hva vi har foran oss.
Jesus snakker om seg selv, som skulle bli tatt fra dem. Fordi han skulle lide og dø. Men sorgen skal forvandles til glede. Han bruker et bilde som var akkurat like forståelig den gangen som nå. Kanskje var det enda mer forståelig den gangen, og enda tydeligere hos folk som ikke har et like utviklet helsevesen som vårt, men også i Norge i dag kan en gravid kvinne kan være engstelig for smerten og det usikre som ligger foran. Men når barnet er født blir smerten glemt, og man gleder seg over det nye livet som har kommet inn i verden og inn i familien.
Å bli døpt kaller Jesus for å bli født på nytt. I dåpen får vi del i Jesu lidelse og død, ved at det blir markert at det skjedde for vår skyld. Og vi får del i en glede som ingen kan ta fra oss, ved at også oppstandelsen skjedde, og gir oss et håp, et levende håp, om at livet, gleden og kjærligheten er sterkere enn døden og det vonde.
Det store underet oppstandelsen blir markert hver eneste søndag.
Nå er vi inntil videre forhindret fra å møtes, på arbeidsplassene våre, på skolene, på stadion, på teater, på puben og i menigheten vår. Men om en liten stund skal vi igjen få samles. Da skal vi glede oss over livet som vender tilbake, og vi skal igjen få feire feire livets seier over døden, det evige håpet vi får ved Guds triumf over mørke og død. Hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere.
Gode Gud vi ber om at du holder din vernende hånd over oss alle. Vær hos alle som er engstelige og redde. Vær hos de som er trygge og glade. Vær hos de rike. Vær hos de som er fattige. Vær hos de som sørger. Vær hos de ensomme. Vær hos de som har familie og venner. Vær hos de friske. Vær hos de syke. Vær hos unge og eldre. Vær hos konfirmantene. Vær hos de som gleder seg til å gå tilbake på jobb. Vær hos alle som ikke har en jobb. Vær hos oss Gud. Vær i våre liv med din glede, din fred, din kjærlighet. Vær lys i våre liv.
VÅR FAR i himmelen.
La navnet ditt HELLIGES.
La riket ditt KOMME.
La VILJEN din skje på jorden som i himmelen.
GI oss i dag vårt daglige brød.
TILGI oss vår skyld, som vi og tilgir våre skyldnere.
La oss IKKE komme i fristelse, men
FRELS oss fra det onde.
For riket er ditt, makten og æren i evighet. AMEN.
Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg, og gi deg fred.