Kirken.no bruker såkalte cookies til trafikkmåling og optimalisering av innhold. Hvis du klikker «Jeg forstår, lukk meldingen» aksepterer du at vi bruker cookies på sidene. Vil du vite mer om cookies, trykk «les mer».

Jeg forstår, lukk meldingen

Les mer

Skjærtorsdagpreken med Maria Paulsen Skjerdingstad

Maria Paulsen Skjerdingstad skulle ha hatt gudstjenesten nå til torsdag. Her kan du lese hennes preken.

Prekentekst Matteus 26, 17-30:

 

På den første dagen i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvor vil du vi skal gjøre i stand til påskemåltidet for deg?» Jesus svarte: «Gå inn i byen, til den mannen dere vet, og si til ham: ‘Mesteren sier: Min time er nær; hos deg vil jeg holde påskemåltid med disiplene mine.’» Disiplene gjorde som Jesus hadde pålagt dem, og de gjorde i stand påskemåltidet.
Da det ble kveld, tok Jesus plass ved bordet sammen med de tolv. Mens de spiste, sa han: «Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.» Da ble de dypt bedrøvet, og den ene etter den andre sa til ham: «Det er vel ikke meg, Herre?» Men han svarte: «Den som har dyppet hånden i fatet sammen med meg, han skal forråde meg. Menneskesønnen går bort, som det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om det aldri var født.» Judas, han som forrådte ham, spurte da: «Det er vel ikke meg, rabbi?» «Du har sagt det», svarte Jesus. Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket og brøt det, ga disiplene og sa: «Ta imot og spis! Dette er min kropp.» Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: «Drikk alle av det! For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt. Jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne frukten av vintreet før den dagen jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike.» Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.

 

Det er underlige å skrive noen tanker knyttet til skjærtorsdag i år. I nesten en måned har vi ikke hatt mulighet til å feire nattverd i våre kirke rundt om i landet og nå har vi kommet til denne dagen i påsken, skjærtorsdag, dagen da nattverden ble til. For mange gjør det vondt å ikke ha mulighet til å komme til kirken for å motta nattverd. Det er en religiøs praksis som gir oss en mulighet til å tro med kroppen. For selv om mye rundt nattverden er vanskelig å gripe med forstanden, så er den likevel håndfast, konkret og den blir den del av vår kropp når vi rekker fram handa for å motta brød og vin.

Men nå er vi fratatt denne muligheten til å tro med kroppen for en tid. Vi vet ikke når vi kan samles i kirkene våre igjen for feire nattverd og fellesskap.

 

Men vi kan lengte. Kanskje kan den lengselen vi har etter å feire nattverd gjøre at vi i år kan reflektere over at nattverden i bunn og grunn var et avskjedsmåltid og som handler om smertelig avskjed, fravær og avskårethet.

 

Nattverd i vår tradisjon er knyttet til menighet og fellesskap. Men vi bærer også med oss en tradisjon der det er viktig å som kirke å tilby nattverd til de som virkelig trenger det, og da gjerne knyttet til livets siste fase. Da er det gitt en mulighet i vår lutherske sammenheng at leke kan innstifte og gi nattverd.

 

Akkurat dette forteller forfatter Johan Bojer levende om i sin bok «Den siste viking»

Boka handler om mannfolk fra Trøndelagskysten som rodde/seilte fra Trøndelag til Lofoten for å delta i Lofotfiske. Det er en ramsalt bok med mye våt, iskald ull. Men også full av kameratskap, opprettholdelseskraft, lengsler og drømmer.

 

En av de sterkeste scenen i boka er en nattverdscene hvor Elezeus ligger for døden. Han har lungebetennelse og han forstår at han skal dø og nå ønsker han nattverd, han vil ha forlatelse og gå til alters, han kjenner av hele sitt hjerte at han trenger dette siste måltid før han skal dø, før han skal legge i vei på sin siste reise, ellers er han redd for å gå fortapt.

 

Det er langt til prest og umulig å få tak i en. De er andre er redde for å gjøre noe feil, at de skal bryte noen bud. Samtidig ønsker de å finne en utvei. De kommer på at de har lest at når det er nød så kan enhver kristen dele ut sakramentet. Men hvem av de kan gjøre det, hvem er verdig?

 

Alles øyne faller på Henrik. Før han kan ta fatt på oppgaven må han ut, trekke luft og han ser opp på himmelen. Og når han komme inn igjen er han nesten klar; «vi får huse på at disiplan, dem var berre simple feskera dem med.»

Så må han bare forsikre seg om at han ikke har noe utestående med de andre, for å ha et mest mulig rent sinn før han går til verket.

 

Nå kan det feires nattverd: hent litt brød og vin; her er ikke tid til å fundere så mye. Henrik heller sprit i koppen, blander med vann, så er han på vei ned i kista si for å hente opp en bit av kaka han har med hjemmefra som kona hans har bakt. Så kommer han på at Elezeus også har ei kake med hjemmefra fra kona si som hun har laget for reisa og han tar en bit av den i stedet; «så hu Berit også skal få bli med.» Og mens karene synger Vår Gud han er så fast en borg, får Elizeus nattverd, mat i hast før han skal legge ut på sin siste reise på vei bort fra denne verden.

 

For meg er dette en fortelling som på en utrolig vakker måte sier noe om hva nattverden dypest sett er for oss mennesker, Det er en hellig handling som setter oss i æresfrykt, men samtidig så alminnelig at den kan skje under alle forhold, når det virkelig trengs, og så er det et måltid som gir oss den næringa vi trenger i liv og død.

 

I år må vi lengte etter dette måltidet, men det kommer en dag da vi igjen får knele, strekke fram handa for å motta brød og vin.

 

La oss be og tenne lys:

  • For de som har mistet sine kjære de siste ukene
  • For barn og unge
  • For alle som er alene, og for de som er redde for smitte og sykdom.
  • For våre helsearbeidere
  • For alle med nedsatt funksjonsnivå, som er nødt til å være på sine boliger uten å få besøk.
  • For vår vennskapsmenighet, og våre misjonærer
  • For de som er hjemløse
  • For det som ligger deg på hjertet

 

Herre, hør vår bønn! Amen

 

Vår Far i himmelen, la navnet ditt helliges, la riket ditt komme, la viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld slik vi også tilgir våre skyldnere. La oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen

 

Herren velsigne og bevare deg

Herren la sitt ansikt lyse over deg, og være deg nådig

Herren løfte sitt åsyn på deg og gid deg fred.

Amen

 

Kontaktinformasjon for Tonsen menighet

Tonsen kirke ligger i Traverveien 16, i nærheten av Bjerke travbane.

Kontoradresse: Traverveien 16, 0588 Oslo. 

Postadresse: Postboks 28 Årvoll, 0515 Oslo.

E-post: post.tonsen.oslo@kirken.no

Telefon: 23 62 93 30.  Telefon- og besøkstid: Tirs-Fre 10-14.

Gavekonto: 1503.08.60443

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"