Kirken.no bruker såkalte cookies til trafikkmåling og optimalisering av innhold. Hvis du klikker «Jeg forstår, lukk meldingen» aksepterer du at vi bruker cookies på sidene. Vil du vite mer om cookies, trykk «les mer».

Jeg forstår, lukk meldingen

Les mer

Torshov kirke

Torshov kirke var svært etterlengtet da den stod klar til bruk 1. pinsedag 1958. Det skulle gå hele 28 år fra Torshov sokn ble opprettet til kirkebygget var reist. Vi har hørt om sokneprestene Midtbø og Rødland sin ”gründervirksomhet”. De skal ikke glemmes som gode pådrivere, men det var mange mennesker i nærmiljøet som var fødselshjelpere til Torshov kirke. De la ned utallige dugnadstimer for å få bygget på plass. Diverse innsamlinger og aksjoner ble satt i gang for å gjøre bygget både høytidsstemt og bruksvennlig. Mennesker og miljøer fra denne tiden har vært med på å bære kirken påTorshov fremover.

Sagene menighet hadde blitt en stor og folkerik menighet som omfattet hele området fra Ullevål sykehus og østover mot Groruddalen. Behovet for å drive eget menighetsarbeid i områdene på Sandaker, Nordre Åsen og Torshov medførte at Torshovmenighet ble opprettet 1. april 1930. Menigheten tok etter hvert i bruk lokalene i Holsts gate som menighetshus. Gjennom flere år ble det også holdt teltmøter i parken. Kirketomten ble tidlig pekt ut på Halvdanhaugen. I utgangspunktet var planen at den skulle stå der det gamle pikehjemmet i Guneriushaven ligger. De gamle bygningene skulle rives, men de står der ennå og huser i dag Åpen barnehage. Plasseringen av kirken ble endret i 1956, rett før arbeidene startet.

Det skulle ta sin tid før Torshov kirke stod ferdig. Utover 30-årene gikk det langsomt med framdriften av kirkebyggingen. Da sokneprest Halvor Midtbø startet sitt arbeid i 1936 var derfor kirkebyggingen en prioritert oppgave. Under den store kirkeaksjonen i 1937 ble alle hjem i Torshov menighet besøkt; de samlet inn bidrag og underskrifter til støtte for saken. Og etter mange møter med kommunen var det igjen bevegelse i saken, men så kom krigen og alle planer ble skrinlagt. I 1946 ble det utlyst arkitektkonkurranse, og arkitektene Nyquist og Sunde vant med sitt forslag PAX (fred).

Kirken bygges

Det trakk ut med oppstart dadet var stor mangel på materialer. Men i 1952/53 bevilget Oslo bystyre 500.000 kr til kirken. Fra før av hadde man avsatt et større beløp til bygging.Dette var inntektene fra salget av tomten der Johanneskirken i sin tid stod på Christiania Torv. Menighetsrådet stilte med garantier på 80.000 kr til innredning. Våren 1953 ble det gitt tillatelse til å bygge kirken, men tegningene måtte endres noe. og den planlagte fløyen parallelt med Nordkappgata tas ut av prosjektet.

Dermed ble det ikke sløydsal og ungdomsrom i kirka, og selve kirkerommet gjøres mindre. Så, i mai 1956 godkjenner Oslo formannskap planene, og første spadestikk tas 1. november dette året. Grunnstenen nedlegges rett under det lille sidealteret i veggen mot Åsengata. Byggingen går sin gang gjennom en kald vinter. Og det går mot innvielse.

Utvendig kles kirken med gneis fra Rondane, og taket tekkes med kobber. Innvendig legges det et helt spesiellt gulv. Det er satt sammen av 10 cm høye kubber av utmalmet furu som står på høykant. Det ble fuget med limsement og lakket med båtlakk,og ingenting har vært gjort med det siden. Utrolig slitesterkt og vakkert, og det gir en god akustikk. Arkitekten tegnet lamper, lysekroner, dørhåndtak, trappegelendere, stoler til de ulike rommene, bord og tekstiler. Det er bevart bemerkeleseverdig mye av det originale interiøret. All dekorasjonsmalingen er fremdeles bevart, takene ble malt med en blanding av eggehvite og fargepigmenter, og det er like vakkert 50 år etter at det ble utført. Alle kirkebenkene og møblene ble laget av et verksted på Toten, og det kan nevnes at setevinkelen på ryggstøene i kirkebenkene ble innstilt etter anbefaling av dr Seyffarth. Det er viktig å kunne sitte godt!

Innvielsesdagen 1958

Fra det første spadestikk og til grunnstensnedleggelsen 28. april i 1957, skulle det gå et år til. 1. pinsedag, søndag 25. mai 1958, ble kirken vigslet med daværende kong Olav til stede. Aftenposten skriver om dette:

”Hundrevis av Torshovbeboere var møtt frem på kirkebakken daklokkene i den nye Torshovkirken ringte inn til vigslingsgudtjeneste 1. pinsedag. Speidere dannet espalier, norske flagg lyste opp, og guttemusikkanter fra Lilleborg skole blåste så kinnene sto stramme! De gamle trær som er bevart omkring kirken sto i sitt fineste, skjære grønne skrud. Og kirken selv – den var vakker og innbydende fra hvilken vinkel man så den. Lys og vennlig lå den der i bakkeskråningen ved Åsengaten, med vegger kledt i norsk marmor. Med sitt høye, spisse, kobberkledte tak pekte den mot maihimmelen.

Presis kl.11 kom kong Olav med adjutant og ble ledsaget til sin plass ved koret av biskop Johannes Smemo og sokneprest J. O. Rødland. Og så stemte Det Norske Solistkor i med Knut Nystedts mektige, jublende kantate, som er skrevet til kirkeinnvielsen. Ved orgelet satt domorganist Arild Sandvold.”

Kunstnerisk utsmykking

Det var Tidemann-Johannessen som hadde ansvaret for den kunstneriske utsmykkingen. Han tegnet smijernsarbeidene utenfor vinduene, alle glassmaleriene I kirken og alterveggens utsmykking. Dette siste er utført i betongmørtel iblandet knust glass, glassmosaikk, og selve korset er et glassmaleri.

Helheten i det fundamentale byggverket på 751 kvadratmeter var arkitektonisk noe nytt i femtiårenes byggestil. I kirkerommet ble det 400 sitteplasser, og menighetssalen med kapell rommet til sammen 300 sitteplasser. Korset ved hovedinngangen ble i 1980 restaurert og kledd med kopper. De vertikale bærebjelkene i kirkerommet er støpt i betong. De er dekorert med mønster etter den gamle stavkirkestilen. På veggen over orgelgalleriet finner vi det store og innholdsmettede glassmaleriet med Kristus som den gode hyrde.

De 12 apostlene, 6 på hver side i koret, bærer sine kjente symboler i hendene. Over apostlene er det 2 trekantede vinduer, den ene med en due, det andre med ilden som motiv. På langveggene finner vi 12 glassmalerier som fremstiller Jesu vandring fra Pilatus til Golgata.

 I 1975 ble Ragnhild Butenschøns skulptur ”Marias bebudelse” montert ved hovedinngangen. Den står på samme sted som kirkeklokkene opprinnelig hang. Men det ble for mye vibrasjon i bygningen, og klokkene måtte flyttes til et nytt klokketårn.

Kirkeklokkene

De tre kirkeklokkene fra Johanneskirken er støpt i Dresden i 1877. Johanneskirken er  revet i dag. Den lå ved siden av Oslo gamle rådhus i Vika. Klokkeneble så overført til Torshov kirke, der de ble montert på kirkens frontvegg, til høyre for hovedinngangen.Kallsboken forteller: ”idéen var god, men etter en tids bruk viste det seg å være en umulig plassering. De kom til å henge for lavt, så det var lett å klatre opp til dem og ringe med dem for uvedkommende. Men verst var det at klokkeringingen skapte så sterk risting i kirken at det var fare for at orgelet ville bli skadet. Det ble så vedtatt å reise en klokkestøpul på høyden ved kirken og plassere alle klokkene i den.”

Den store klokken har et Kristusrelieff og bevingede engleansikter inngravert. I dag er disse tre klokkene 138 år gamle og har ringt til samling i to ulike kirker. Mange av Torshovbyens første innbyggere kom fra Johanneskirkens menighet. Da store deler av Vikas boligbebyggelse ble revet, flyttet folk fra Vika og opp til det da nybygde Torshov. Dessverre er det nå kun den store klokken som er i bruk. De to små klokkene trenger ny motor, kolbe og ringeautomatikk. Men kanskje det snart igjen vil bli mulig å hørede gamle klokkene fra Vika ringe utover Torshovdalen?

Instrumentene

Torshov kirke har to orgler. Begge ble bygget av H. J. Jørgensen. Hovedorgelet i kirken har 30 stemmer med til sammen 2044 piper. I 1958 kostet dette orgelet kr 160 000. I dag ville det kostet

mellom 6 og 7 millioner å bygge det. Orgelet var det første orgel med mekanisk traktur som ble bygget i Oslo etter krigen. Det var det første orgel i Oslo som hadde spanske trompeter (vannrettstående trompeter etter mønster fra spanske orgler).

Jørgensen har også levert et lite orgel som er transportabelt og har blitt benyttet både i kapellet og i kirken. Dette blir mye brukt i gudstjenester og konsertsammenhenger med solister, kor og orkester.

 Dagens flygel, et C Bechstein, stor C modell, ble anskaffet i 2012. Dette instrumentet holder god standard og er et viktig instrument både i gudstjeneste-og konsertsammenheng.

 Av nyanskaffelser kan her spesielt nevnes julekrybben, som er laget av dukkemaker Grete Larsen. Den består den av den hellige familie med sitt esel, tre vismenn fra ulike deler i verden og en sau.

 ”En kirke som skal brukes hver dag i uken”, var bestillingen

Torshov kirke var en moderne kirke da den ble bygget. Menigheten vektla behovet for å være en hverdagskirke. ”Menighetsarbeid er nemlig like meget, kanskje mer, et hverdagsarbeid enn søndagsarbeid,” sa sokneprest Midtbø i 1941. Og i de siste 50 årene har det vært aktiviteter nesten hver dag, i et hus som har blitt en lokal møteplass og samlingspunkt. Det var holdbare saker som ble bygget, og tankene bak bygget er grunnlaget for dagens arbeid og liv i Torshov kirke.

Formuleringen fra sokneprest Midtbø står ved lag også i 2015, og den er retningsgivende også for fremtidens menighetsarbeid. Den har vært en hverdags-folkekirke. Samtidig er vi glade for høytids- og helligdager med gudstjenestefeiringer som et anker og midtpunkt i alle aktivitetene som utgår fra Torshov kirke. Bortsett fra at klokketårnet ble flyttet og småforandringer med interiøret, så har ikke selve kirkebygget forandret seg så mye.

 

Kirken representerer noe trygt og godt for mange som har sine røtter på Torshov. Den har vært med på å skape innhold og rammer rundt menneskers liv, fra vugge og til grav. Kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd, har på sin måte vært med å tydeliggjøre folks liv og gitt tilhørighet.

Med årene har Torshov kirke huset forskjellige arbeidslag. Nye tiltak er blitt satt i gang og andre er blitt avviklet. Slik både vil og må det alltid være i en levende kirke. Den lever i og med tiden og dens forandringer. Slik kan den synliggjøre sitt oppdrag i verden fra kirkens Herre og grunnlegger, Jesus Kristus, som forteller om Guds kjærlighet til menneskene og verden. Kirkebygget med de forskjellige aktivitetene skal tydeliggjøre menneskers liv og virke; i tjeneste for Gud og hverandre.

Kontaktinformasjon for Torshov og Lilleborg sokn

Besøks- og postadresse:

Lilleborg kirke 

Oskar Braatens gate 35, 

0474 Oslo

-

Torshov kirke (under oppussing) 

Åsengata 25, 

0480 Oslo 

E-post: 
post.torshovlilleborg.oslo@kirken.no 
Telefon: 23 62 92 10