Verdensdagen for psykisk helse 2022

Søndag 9. oktober 2022 ble verdensdagen markert i Trefoldighetskirken. Temaet var Vi trenger hverandre - Løft blikket. Som freds- og forsoningskirke er de lange politiske linjene og internasjonale perspektiver på diakoni og samfunnsutvikling videre, men dette kan aldri løsrives fra at det å være kirke og samfunn også handler om enkeltmennesker. Verdensdagen for psykisk helse er derfor viktig, fordi det handler om kampen for menneskeverd og anerkjennelse av levd liv. Derfor sier vi i målene våre, at vi vil være et møtested for den som søker forsoning og fred med Gud, skaperverket, mellom folk og nasjoner, i relasjoner og i ens eget liv.

Appell i Trefoldighetskirken 9. oktober 2022
Ved generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse

Temaet #Vi trenger hverandre – løft blikket» kommer fra årets verdensdags tema som er make mental health and well- being for all a global priority. Her ligger det mer enn hva vi kan gjøre selv, det ligger et politisk samfunnsansvar og oppdrag om å prioritere psykisk helse. Vi er ikke vår egen lykkes smed men trenger hverandre til å skape forpliktende relasjoner som stimulerer oss i gode dager, og de som vi opplever er «trøttans» som vi sier i Kragerø der jeg kommer fra. Livet er en haug med fartsdumper. Det er livet.

Rådet for psykisk helse ønsker aktive folk i alle aldre.

Bare i Oslo er det 450 organiserte foreninger/møteplasser. Det kan være mange grunner til at de ikke tas i bruk fullt ut Drukner i tilbud? Sosial sperre? Har ikke oversikt? I tillegg er det mange arenaer som ikke er organiserte møteplasser. Felleskap og vennskap redder liv - møteplasser er en av metodene.

Status i Norge
Den psykiske folkehelsa er under press. Hver 4.ungdom mener de ikke har noen å snakke med når livet blir vanskelig. Det er flere som henvises til helsetjenestene enn tidligere. Barna er yngre og sykere enn de var før pandemien. Flere rapporterer og tar kontakt om krigsangst og atomfrykt. Det er normalt å kjenne uro. De aller fleste mestrer stresset.

Det har over tid vært et press på studentenes psykiske helse, og langt flere har mer sårbarhet i livene sine nå enn tidligere. På befolkningsnivå er det et betydelig antall mennesker (10%) som fremdeles sliter som en konsekvens av nedstengning og isolasjon selv om de ikke tidligere har hatt psykiske helseplager. 30-50% får en psykisk lidelse i løpet av livet. De fleste blir helt friske, samtidig er det mange som lever gode liv med plager som kommer og går – og særlig hvis tilgjengelige tjenester fører til tidlig hjelp. I 2021 tok 658 mennesker livet sitt. Det er bekymringsfullt at vi ikke får tallene ned. Vi har ingen å miste.

I årets hovedrapport for Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) kommer det frem at et klart flertall av studentene sier at de er fornøyde med studiestedet sitt (75%). Allikevel har det vært en betydelig økning i selv-rapporterte psykiske lidelser hvor hver 5. student rapporterer nå å ha en psykisk lidelse. Hele 29 % oppgir at de savner noen å være sammen med, 20 % sier at de føler seg utenfor og 20 % at de føler seg isolert. 41% av norske studenter oppgir at de er ensomme og som regel er det på grunn av mangel på sosiale relasjoner. Uansett bakgrunn for ensomhetsfølelsen, gjør den oss sårbare for psykiske helseplager.

Filosofen&teologen Løgstrup, professoren i etikk har sagt; mennesket er ikke noe i seg selv, fordi vi alltid forholder oss til hverandre. De menneskelige fenomener som alltid er tilstede i relasjonene - livsytringer, er barmhjertighet, medfølelse, tillit, talens åpenhet og håp. Disse fenomenene hører med i hverdagslivet og er skjenket og gitt oss i egenskap av å være menneske. Tilliten hører normalt med i menneskelige relasjoner. Derfor er tilliten fundamental» sier han. 

Livskvalitet handler blant annet om, og kan sees i sammenheng med, hvordan livsytringene realiseres i møtene mellom folk. 

For noen få år siden fortalte en kommuneoverlege meg om en undersøkelse blant eldre som hadde blitt gjennomført i et fylke i Norge Der hadde de funnet at medmenneskelighet har større effekt enn medisiner på overlevelse. Forskning viser at det vi vier tid og oppmerksomhet påvirker hvordan vi tenker. Det er en myte at tenk positivt så blir du det. Det er gjennom aktiv handling at vi stimulerer hjernen til å bli mer positiv.

Det å investere i venner, familie, fysisk aktivitet og gode relasjoner holder liv i folk. 

Det å gi og gjøre noe for andre har dobbel effekt - fordi det gir mening begge veier. Det er når vi opplever medmenneskelighet i praksis - gjennom handling at det gir effekt. Vi må alle oppleve at vi har verdi og at noen bryr seg. Vi trenger å ha en grunn til å stå opp om morgenen. 

Det å ha god psykisk helse betyr at vi tåler livets utfordringer. Det er relasjonene, hverdagsrutinene og håpet som holder liv i oss når livet butter. Vi må bygge god psykisk helse hele livet. Venner, samhold og fysisk aktivitet gir mening og mestring. Det reduserer risiko for psykisk og fysisk uhelse. Folk blir utsatt for ulike belastninger. Vi må lære fra vi er små at livet også har tap og konflikt i seg. Åpenhet og kunnskap redder liv. Vi må øve oss på å snakke om vanskelige saker og opplevelser fra vi er barn. Det er klokt å tørre å be om hjelp. Livsmotet må styrkes gjennom språk og vennskap. Alle trenger det i alle livets faser. Vennlighet og det å bry seg er det aller viktigste Avslutningsvis, og i Løgstrup sin ånd vil jeg minne om at Vi holder hverandres hjerter i våre hender. Takk for meg

------------------------

Preken i Trefoldighetskirken 9. oktober 2022
Verdensdagen for psykisk helse og bønnedag for Ukraina
Salme 38,10-16, 1. Johs 4,11-16, Prekentekst: Mark.1,40-45.

Ved domprost Anne-May Grasaas

For noen kan det være vondt - nesten provoserende å høre fortellinger om helbredelse når ens egen smerte er sterk. Og ikke slipper taket.

Kanskje var det sånn for den som skrev det Iryna leste på ukrainsk: «Hjertet hamrer, kraften svikter, selv lyset i øynene har forlatt meg....»

Sånn kjennes det sikkert for mange ukrainere som har måttet forlate det som var et trygt liv. Noen har sett skoler, boliger og sykehus som er bombet eller brent. Planer for framtiden er revet bort. All forutsigbarhet er forsvunnet. Noen er kommet til Norge for å søke trygghet. Men krisen er ikke over. De blir stadig minnet om krigen gjennom nyheter og sosiale medier. Norge er et ukjent land med fremmede mennesker og uforståelig språk, nye lukter og en annerledes kultur.

Traumene kan rive i kroppen. Vi vil ta krigen i Ukraina spesielt med i forbønnen i dag.

- Det er viktig å markere verdensdagen for psykisk helse med dette bakteppet. - Mange av oss som lever i ytre fred i Norge, kan også kjenne på angst og uro for krigen og hva den kan føre til.

Tove Gundersen var inne på det. – Og hun snakket om hvor mange som sliter med psykiske lidelser, også helt uavhengig av dette. Vi trenger hverandre – løft blikket, er et treffende tema. Vi trenger tilhørighet i et fellesskap der det er rom for medfølelse, tillit og håp.

Men hvordan skal vi forstå dagens tekst om Jesus som helbreder den spedalske mannen inn i dette landskapet? Hører fortellingene om Jesus som helbreder syke til i et annet rom? Et åndelig rom – et sted som ikke har direkte med våre liv å gjøre? Et rom som noen tyr til fordi det blir for vanskelig å møte livet sånn som det er? For noen er det blitt sånn, men jeg tror ikke det er sånn det skal være.

Tilbake til Galilea først. Spedalskhet i det nye testamente har vist seg å ikke bare handle om den medisinske diagnosen vi kjenner til. Alle som ble kalt spedalske, var regnet som urene og utestengte fra det sosiale liv – fordi det var ett eller annet som heftet ved dem.

Derfor var det dristig av den spedalske å komme helt innpå Jesus. Tilstanden gjorde at han skulle forbli isolert og uberørt. I stedet var det Jesus som ble berørt. Han fikk inderlig medfølelse med mannen. Han rakte ut hånden og rørte ved den spedalske.  Flere steder i det nye testamente brukes det greske ordet for berøre med negativt fortegn. Det advares mot å røre ved noe som er urent. Men i fortellingene om Jesus er ordet for det meste brukt om den berøring som helbreder eller velsigner.

Er det mulig for oss å bli berørt eller velsignet når vi sliter psykisk? Når vi kjenner oss utenfor det gode selskap? - Det i alle fall mulig for oss også å trenge oss inn på Jesus og be om hjelp. - Vi må bare være forberedt på at svaret kan komme på andre måter enn vi tenker.

Som Tove Gundersen nevnte, kan venner, familie og fysisk aktivitet holde liv i folk. Kan det være noe av dette Gud inviterer oss til å ta mer på alvor? Hun nevnte at relasjoner preget av medfølelse, tillit, åpenhet og håp er gaver som skaper livskvalitet. Tenk om det kunne ryktes at i Trefoldighetskirken finnes et sånt fellesskap. Vi kan bidra alle sammen.

For i livskraftige og mangfoldige fellesskap kan kjærligheten berøre og lege sår. Vi tror jo ikke at Gud finnes i et lukket, åndelig rom – avgrenset fra det vanlige livet. Nei, vi tror at Gud – Skaperen - er til stede i vår verden, i våre fellesskap og at Gud er blitt et menneske som er prøvd i alt, også i smertefull angst og uro.

Det har vært en trøst for meg i perioder der jeg selv har strevd psykisk. - At Gud vet hva det handler om. - Ja, at Gud blir berørt av min smerte. Jeg har selv hatt behov for langvarig terapi for å kunne leve oppreist i dag. Jeg takker Gud for den muligheten og ser terapeutene og det de bidro med som en gave fra Gud og svar på mine rop om hjelp.

Noen har fått det for seg at en ikke tror nok på Gud om en har behov for terapi; - eller medisiner som leger vurderer nødvendige. De mener vi må regne med at Jesus helbreder direkte, sånn som han gjorde med den spedalske i dagens evangelietekst. De tenker ikke på at det verken fantes terapeuter eller moderne medisiner i Galilea på Jesu tid. Og at all god gave kommer fra Gud.

Jeg synes det er ekstra fint at utstillingen «Oppreist» står her i kirken akkurat i dag. Den får fram noe av den rå smerten vi mennesker kan oppleve. Alle får sår og slag i livet og noen opplever å bli helt knust. Utstillingen er inspirert at den japanske teknikken Kintsugi. Knust porselen limes sammen igjen med gull. Det å bli knust og reparert ses på som noe verdifullt, noe vakkert som ikke skal skjules. Utstillingen formidler håp om at mennesker som kjenner seg knust kan bli hele og reise seg igjen.

Jeg står her med en kintsugi-figur som kunstneren lagde til meg for noen år siden. (Vis!) Min historie var i lange perioder en kamp med gudsbildet. Som teologistudent i voksen alder var jeg ofte fortvilet i eget liv og i dyp bekymring for barna mine. Og jeg var ikke trygg på at Gud ville hjelpe. - Sånn som Jesus sa til den spedalske: Jeg vil.

Som del av pensum i det gamle testamente leste jeg da fra profeten Jesaja. I kapittel 40 stod noe jeg nok hadde hørt mange ganger, men som ikke hadde festet seg: Som hyrden skal han gjete sin hjord og samle lammene i sine armer. Han skal bære dem ved barmen og lede deres mødre varsomt. Jeg ble berørt. Midt i studiet. Ikke noe ytre var endret, men jeg fikk håp igjen. Om Guds omsorg. Et rystet gudsbilde begynte, litt etter litt, å ta form som denne gode hyrden.

Og så er det denne figuren Anna Maria Stray lager; - En knust hyrde med lammet i armene - som er blitt reparert med gull og blitt hel.  

Sånn er Jesus. Han var knust men ble reist opp igjen. Han blir berørt. - Av lidelsene i vår verden, i Ukraina og i våre liv. Han strekker ut hånden for å berøre oss i kjærlighet; - så vi kan løfte blikket.

Erik Snilsberg skal avslutte prekenen med å synge en bønn:

(O, Herre i dine hender NoS 746 Svein Ellingsen)

O Herre, i dine hender
min lengsel, min ensomhet,
det vakreste som jeg eier,
det bitreste som jeg vet, -
jeg legger det alt ifra meg,
jeg gir det til deg og ber,
du ser at jeg ikke orker
fortvile og håpe mer.

Den nagende indre uro
som bøyer mitt livsmot ned,
å, ta den i dine hender
og gi meg, o Gud, din fred,
som overgår alle tanker,
som kommer når ingen vet,
og fyller et fattig intet
til randen med evighet.

Dele-knapper kan ikke vises uten at du samtykker til bruk av funksjonelle cookies. For å gjøre dette må du trykke på knappen helt nederst i venstre hjørne og marker sjekkboks for funksjonelle cookies og deretter klikke på "Oppdater samtykke". Evt. klikk på "Godta alle cookies" for å godta alle kategorier av cookies. Deretter må du laste siden på nytt.

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"