Trefoldighetskirken

Trefoldighetskirken vil gjenkjennes som byomfattende fred og forsoningskirke – en kirke hvor arbeid med fred, rettferdighet og forsoning finner har sin plass gjennom det som skjer, både som enkeltmennesker, fellesskap og i et større samfunnsperspektiv. Ideologisk er arbeidet forankret i teologien og diakoniens tradisjon. Dette kommer til uttrykk gjennom gudstjenesten, arrangement og sosiale møteplasser.

Trefoldighetskirken

Trefoldighetskirkens plassering

Trefoldighetskirkens profil og virksomhet er forankret i det unike kirkebygget, byggets forfatning, historie og plassering. Her ligger mulighetene og her ligger begrensningene. Med sin sentrale plassering og sitt nærvær i det helt nye byrommet som nå utvikles rundt regjeringskvartalet, vil Trefoldighetskirken stå som et symbol på hvordan Den norske kirke vil presentere seg og fremstå i det 21. århundre. Da vil forvaltningen av bygget og eiendommen – akkurat som virksomheten, være avgjørende for hva Trefoldighetskirken forteller om kirken den er en del av.

Med regjeringskvartalet som nærmeste nabo, og med Norges Høyesterett, Oslo Tingrett og tunge medieaktører i samme nabolag, utfordres Trefoldighetskirken til å representere noe annet, og være kirke midt mellom landets statsmakter.

Det prosjekterte tilbygget knyttet til Trefoldighetskirken er av avgjørende betydning, for å tydeliggjøre Kirken og for å realisere Trefoldighetskirkens profil. Det er laget planer som blir viktig å følge opp. Det nye utviklingsprosjektet vil gjøre kirken mer tilgjengelig og åpen, og det vil ha stor betydning for den profil kirken, ikke bare lokalt, men nasjonalt har. Derfor er det av særdeles stor viktighet at dette utviklingsprosjektet kommer i gang og ferdigstilles.

 

Fred

Kirken har ikke alltid oppfylt sitt fredsskapende oppdrag gjennom historien. Samtidig kan en se at flere av fredsprosessene i verden i dag har Kirken hatt en avgjørende positiv betydning for dialog og fred, for eksempel gjennom Kirkenes Verdensråds engasjement, ikke bare økumenisk, men og sett i sammenheng med interreligiøs og politisk fredsdialog.

 

En viktig del av fredsarbeidet i verden er formulert gjennom FNs bærekraftmål. De 17 målene er uttrykk for området som FN ønsker at skal prioriteres både i internasjonalt, nasjonalt og i lokale sammenhenger. Disse målene har hatt stort fokus i mange land, og etterhvert også i Norge. Norges statsminister uttrykte det i sin nyttårstale 2020 at 2020-2030 er handlingens tiår mtp bærekraftmålene. Dette er det viktig at kirkene er med og støtter opp under.

 

Kirkens samfunnsengasjement har siden reformasjonen blitt farget av Luthers toregimentslære. I samfunnsdebatten er toregimentslæren trukket frem som legitimitet for å hindre kirken i å delta i den politiske debatten. Derimot er et paradoks at kirken på den ene side skal ha et diakonalt engasjement, og på den andre siden ikke skal får delta i det politiske ordskifte og de prioriteringene som gjøres. Av og til må kirken være tydelig i sitt politiske budskap. Kirken spilte f.eks. en viktig rolle i avviklingen av apartheid i Sør-Afrika, og kirken kan være en viktig aktør for hegne om verdier, etisk forankring eller overordnet refleksjon. Kirken er ikke et politisk parti eller en interesseorganisasjon, kirken er noe mer. Det ansvaret skal vi forvalte i Trefoldighetskirken, ved å løfte opp vårt diakonale engasjement og bidra til et sterkt samfunnsengasjement, ved å legge til rette for dialogen og bønnen.

 

Forsoning

En definisjon av ordet forsoning er gjenopprettelse av en relasjon enten det er til Gud, ett menneske, en gruppe eller en historisk hendelse. Definisjonen forsøker å sette ord på forsoningens brobyggende virkning, hvor man bringer sammen noe som var brutt eller hvor man forsøker å komme til rette med erfaringer, fra individnivå og videre.

 

Etter 2. verdenskrig var det flere bevegelser som ble viktige initiativtakere for å forsoningsarbeid i den hensikt å bevare verdensfreden, f.eks. gjennom FN i 1945. Gjennom dialog og internasjonalt samarbeid, ble det laget kjøreregler for internasjonal politikk, som bygget videre på folkeretten og erfaringene fra Folkeforbundet. Etableringen av Kirkenes Verdensråd i 1948 og er også et svar på dette fredsinitiativet. Etterhvert har det også blitt etablert egne forsoningskirker, f.eks. i flere byer i Berlin og Dresden/Tyskland, men og andre steder som Coventry/England.

 

Forsoning er et sentralt begrep i forståelsen av betydningen av Guds frelsesplan gjennom Jesus Kristus, ja, et nøkkelbegrep for å forstå betydningen av Jesu liv og oppdrag. I kirken kommer forsoning til uttrykk gjennom ulike perspektiver, som på hver sin måte gir innhold til begrepet. Jesu oppofrende kjærlighet for å gjøre opp for verdens synd, menneskets gjenopprettende tillit til Gud, som uttrykk for kampen mellom det onde og det gode i et større perspektiv og i den frigjøringsteologiske tradisjonen. Jesu liv, død og oppstandelse kan ikke forstås uten et forsoningsperspektiv, og mange steder i det bibelske materiale kommer dette til uttrykk. 2. kor. 5,18; «Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste.» Det er i denne forsoningens tjeneste vi er kalt til å være Kirke – Trefoldighetskirken. Når dette begrepet blir sentralt, handler det om å ta på alvor kirkens diakonale oppdrag; å være en kirke hvor evangeliet forkynnes i ord, handling og holdning. Gjennom forsoningen kan vi invitere alle mennesker inn i fellesskapet, med budskap om gjenopprettelse og håp. Mange fortellinger fra Jesu liv gir eksempler på dette.

 

I den katolske kirke har forsoning så stor betydning at det regnes som et sakrament, gjennom botens sakrament (sacrament of reconciliation), også kjent som skriftemålet. I vår lutherske sammenheng møter vi gjerne skriftemålet gjennom sjelesorgen, men også gjennom liturgien for allment skriftemål og enkeltledd i høymessens liturgi. Det blir en viktig oppgave for Trefoldighetskirken å bringe dette perspektivet inn i utarbeidelsen av grunnordningen for gudstjenesten i Trefoldighetskirken.

 

Forsoning får en avgjørende rolle i tjenesten for fred og rettferdighet, både på individnivå og som lokalsamfunn, men ikke minst sett i et internasjonalt perspektiv. Internasjonalt engasjement og solidaritet over landegrenser virkeliggjør kirkens universelle fredsoppdrag.

 

En arv fra Coventry Cathedral er en fast forsoningsbønn, som bes på faste tidspunkter gjennom uken. Samme bønn bes også i forsoningskirken i Dresden. Den bønnen ønsker Trefoldighet å ta del i og løfte opp som en stadig påminnelse om kirkens fredsprofil i verden.

Dele-knapper kan ikke vises uten at du samtykker til bruk av funksjonelle cookies. For å gjøre dette må du trykke på knappen helt nederst i venstre hjørne og marker sjekkboks for funksjonelle cookies og deretter klikke på \"Oppdater samtykke\". Evt. klikk på \"Godta alle cookies\" for å godta alle kategorier av cookies. Deretter må du laste siden på nytt.

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"