Søndagens preken: 5. søndag i treenighetssøndag

Her kan du lese søndagens preken, skrevet av sokneprest Sjur Isaksen

27.juni 2021                                                                    

5.søndag i treenighetstiden

En preken som faktisk ble holdt i

Uranienborg kirke

Sjur Isaksen

Sokneprest

 

Ikke enhver som sier til meg: 'Herre, Herre!' skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dagen: 'Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?' Da skal jeg si dem rett ut: 'Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!'
Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det hadde sin grunnvoll på fjell.
Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier, ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort.»
Da Jesus hadde fullført denne talen, var folket slått av undring over hans lære, for han lærte dem med myndighet og ikke som deres skriftlærde.
(Matt 7,21-29)

 

Den kan komme på høylys dag eller i en sein kveldstime. En rystelse som truer hele din eksistens og som bryter mot selve fundamentet i livet ditt. I Gjerdrum kom den midt på natten. Natt til 27. desember raste kvikkleira under boligfeltet nær Ask sentrum ut og gikk i oppløsning. Solide støpte såler av betong måtte gi tapt og tok med seg husene over seg ned i raset. Hundrevis av mennesker som trodde de bodde trygt, opplevde at de ikke bodde trygt nok. 10 mennesker mistet livet. Verden over lever millioner av mennesker med utryggheten. Uvær og ras, flom og jordskjelv, kan jevne hjemmet ditt med jorda før du rekker å beskytte deg. For et halvt år siden, midt på natten, ble den samme sårbarheten overtydelig her hos oss, bare en drøy halvtimes biltur fra her vi sitter nå. Fundamentet er fundamentalt. 

Jeg vet ikke hva din rystelse er, hva som har rystet selve fundamentet i livet ditt. Det kan være sorgen over en som ble tatt fra deg. Det kan være et feiltrinn som virker tilsynelatende uopprettelig. Det kan være angsten som skyller inn over deg med ujevne mellomrom. Det kan være en diagnose som festes til deg eller en av dine nærmeste. Selv ikke den mest hengivne tro eller den sterkeste psyke kan hindre oss i å bli utsatt for slike rystelser. Det er livets grunnvilkår. Og selv ikke den frommeste eller sterkeste blant oss unnslipper den siste rystelsen, døden. Jesus gir oss ingen oppskrift på det friksjonsfrie liv i harmonisk trygghet.

Men hva er det da han gir oss, når han avslutter sin lange disippelundervisning i Bergprekenen? Jesus bruker et bilde fra et fag han sannsynligvis kjente godt, siden han vokste opp med en tømmermann i huset. Dette hadde han lært av Josef: Det er ikke den ytre fasaden som er avgjørende for bestandigheten av et hus, heller ikke stilen på interiøret. Det er fundamentet som er fundamentalt. Det samme gjelder mennesker. Verken et vakkert ytre eller en smart innredning i hodet kan redde et menneske når rystelsen kommer. Fundamentet er fundamentalt. Dette er allmennkunnskap.

Men vi får ikke så mye hjelp til denne fundamentale forankringen i selvhjelpspsykologien eller ulike varianter av motivasjonsforedrag. Det er rett og slett ikke nok å være den beste utgaven av meg selv. Da blir vi bare våre egne garantister. Ifølge Jesus er jeg avhengig av en solid forankring til noe utenfor meg selv, for at jeg skal bli stående. Forankringen som holder meg fast, finnes hos Jesus selv, og i måten vi er forbundet med ham.

Hva er det da som kjennetegner denne forankringen? Hvordan viser det gudsforholdet seg som gjør at et mennesket ikke faller i stormen? Jesus beskriver det ut fra forholdet mellom høring og gjøring. Det er ikke noe galt i høringen. Høringen er en nødvendig forutsetning for gjøringen. Slik vi vet at god teori som regel er til hjelp for god praksis. Men det er ikke nok å høre. Jesus argumenterer for at det er fornuftig å la høring bli fulgt av gjøring. Den som gjør dette, er klok. Hva vil det si å høre? Hva vil det si å gjøre?

  • Å høre Jesu ord er en forutsetning for å lære ham å kjenne. For å kunne bli glad i musikken til en artist eller komponist, vil du neppe nøye deg med å lese musikkanmeldelser i avisa. Du vil lytte til originalen. Som troende tar vi sjansen på at Jesus selv er til stede i sine ord og at evangelisten gir oss noe som tross sin menneskelige overleveringshistorie, likevel er autentisk. Og Jesu ord har en uoppslitelig evne til å berøre og provosere, varme og bevege stadig nye generasjoner, igjen og igjen. Det begynner med å høre.
  • Å gjøre etter Jesu ord innebærer å forlate observatørrollen, for å gå inn i en praksis som Jesus inviterer til. Det er en indre logikk i Jesu bilde. Mange av dere har opplevd eller opplever alvorlig sykdom i en eller annen form. Det er en personlig rystelse. Som oftest vil en diagnose følges av en anbefaling, en foreskrevet behandling, som kanskje kan gjøre oss friske eller i alle fall gjøre dagene våre best mulig. For de fleste av oss ville det være naturlig, ikke bare å høre på denne anvisningen, men faktisk å følge den og i tillitt gjøre alt det vi fikk foreskrevet. Dette behøver ikke å være blind lydighet, men det er uttrykk for en grunnleggende tillit. Den anvisningen Jesus gir, er troens og tillitens vei. Kristen praksis er å gjøre det vi driver med akkurat nå. Det er det du gjør når du kommer til gudstjeneste, når du ber til Gud i sorg og glede, i takknemlighet og nød. Det er det du gjør når du kommer fram og mottar brød og vin. Det er det du gjør når du viser omsorg for andre og lar andre vise omsorg for deg. Da er du Ordets gjører. Da forankrer du håpet ditt i det han har sagt og gjort.

Du behøver ikke være spesielt sterk, verken i viljen eller i troen, for å gjøre det dette. Tvert imot. Den aller mest grunnleggende kristne praksisen du inviteres til, handler om det motsatte av styrke. Det er det hjelpeløse ropet: Kyrie Eleison. Herre, miskunne deg over meg. Jesus er sterk for deg.

En båt kommer sakte seilende inn mot havn etter en lang seilas, med mørke skyer i horisonten. Hvor skal den fortøyes? Den skal ikke fortøyes til seg selv. Det ville vært det ultimate, uforstandige overmot. Det avgjørende er at livet ditt ikke bare er festet til seg selv. Den kloke har sitt liv festet til Kristus. I dåpen ble du fortøyd til hans løfter. I døden er du akkurat like festet til Kristus, førtøyd til de samme løftene. Og kirkens ritualer for dåp og gravferd avsluttes på samme måte. Disse ordene rammer inn livet: Lovet være gud, vår Herre Jesu Kristi far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny, ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde. Amen.

 

Kontaktinformasjon for Uranienborg menighet

Uranienborg kirke ligger på Uranienborghøyden rett bak Slottet. Ta 19-trikken fra Majorstua eller Nationaltheateret t-banestasjoner og gå av på Briskeby. Kirken ligger rett ved skolen.

 

Gavebidrag til menighetens arbeid:
Orgnr. 971.514.361
Kontonummer: 1600.21.66066
Vipps valgfritt beløp, merk med gave til: #10202


Kontoradresse:
Daas gt 19, 0259 Oslo

E-post: post.uranienborg.oslo@kirken.no.
Telefon: 23 62 90 80. 
Telefon- og besøkstid: Tirs-Tors 10-14

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"