Som tidligere i vår er samfunnet delvis nedstengt, og kirken holder stengt også denne søndagen. Men søndagen, Jesu oppstandelsesdag, kan vi likevel feire der vi er! Et lys kan tennes, en bønn kan bes, korsets tegn kan tegnes og søndagens tekst kan leses og mediteres over.
Denne søndagen møter vi den sterke fortellingen hvor Jesus møter en samaritansk kvinne:
4 Jesus måtte reise gjennom Samaria, 5 og der kom han til en by som het Sykar, like ved det jordstykket Jakob ga sin sønn Josef. 6 Der var Jakobskilden. Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time.
7 Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne: «La meg få drikke.» 8 Disiplene hans var nå gått inn i byen for å kjøpe mat. 9 Hun sier: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?» For jødene omgås ikke samaritanene. 10 Jesus svarte: «Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.» 11 «Herre», sa kvinnen, «du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får du da det levende vannet fra? 12 Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob? Han ga oss brønnen, og både han selv, sønnene hans og buskapen drakk av den.» 13 Jesus svarte: «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. 14 Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.» 15 Kvinnen sier til ham: «Herre, gi meg dette vannet så jeg ikke blir tørst igjen og slipper å gå hit og hente opp vann.»
16 Da sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom så hit.» 17 «Jeg har ingen mann», svarte kvinnen. «Du har rett når du sier at du ikke har noen mann», sa Jesus. 18 «For du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann. Det du sier, er sant.» 19 «Herre, jeg ser at du er en profet», sa kvinnen. 20 «Våre fedre tilba Gud på dette fjellet, men dere sier at Jerusalem er stedet der en skal tilbe.» 21 Jesus sier til henne: «Tro meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far. 22 Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. 23 Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. 24 Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.» 25 «Jeg vet at Messias kommer», sier kvinnen – Messias er det samme som Kristus – «og når han kommer, skal han fortelle oss alt.» 26 Jesus sier til henne: «Det er jeg, jeg som snakker med deg.
(Johannes 4: 4-26)
Der de andre kvinnene går til brønnen tidlig om morgenen for å hente vann, møter hverandre i vennskap og fellesskap, har denne kvinnen valgt å stille seg på utsiden. Hun henter vann midt på dagen, i trygg visshet om at da er det såpass varmt at hun slipper å møte andre. Hennes hardt levde liv med mange partnere, gjør at folkesnakket går. Da er det best å stille seg på utsiden, og beskytte seg med et hardt skall. Når Jesus tar kontakt med henne, er hun avvisende. Hun bruker alle de kulturelle kodene, for å avvise ham (jøder har ikke kontakt med samaritanere, og hvert fall ikke en jødisk mann og en samaritansk kvinne). Der Jesus inviterer til å drikke levende vann, kommer hun med et nytt forsøk på å skape avstand, når hun snakker om «vår stamfar Jesus». I stedet for at Jesus svarer «nei, han er jødenes stamfar», gir Jesus henne en ny invitasjon. Til å drikke et vann som skal velle frem inni henne og gi evig liv. Og nå åpner kvinnen seg opp: «Herre, gi meg dette vannet». Hun har senket forsvarsverkene sine og vil ta imot.
Men nå er det Jesus sin tur til å utfordre. Ganske direkte setter han fingeren på hennes sår, synd og ensomhet: «Gå og hent mannen din». Hun har ingen mann, sier hun. Og Jesus avslører at han vet. Vet om hennes fem tidligere menn og han hun har nå, som ikke er hennes mann. I møte med Jesus er hun avslørt – og elsket. Når kvinnen da igjen blir redd og prøver å skape avstand ved å henvise til forskjeller i religion, ender Jesus med å si noe som kaster lys over hele dialogen mellom ham og kvinnen: De som vil tilbe Gud, må tilbe Gud «i ånd og i sannhet». Det er nettopp det Jesus inviterer kvinnen til. Å drikke av det vann Jesus gir, men også å snakke sant om eget liv. Magnus Malm sier det sånn: Når sannheten om mitt liv møter sannheten om Gud, da oppstår ekte tilbedelse. Når det skjer, forandres vi. Senere skal kvinnen gå inn til sin landsby, og si til dem hun tidligere har unngått: «Kom og møt en mann som har fortalt meg alt jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?» (vers 29)
Også vi kan lage forsvarsmurer vi gjemmer oss bak. Når det skjer, inviteres vi til to ting:
Å drikke av det levende vann Jesus gir. Motta nåde. Trøst. Evig liv. Og se inn i et blikk som hviler på deg. Men også: Snakke sant om eget liv. Begge deler er fine ord. Men hvordan finner vi frem til dette?
Det fins et bindeledd mellom Gud og mennesker. Det er Jesus. Som sant menneske inviterer han menneskene til sannhet. Som sann Gud inviterer han mennesker til nåde, oppreising og tilgivelse. Hvor går veien? Start med Jesus. Og la han lede deg.
Noen spørsmål til ettertanke:
- Når kvinnen forsøker å holde avstand til Jesus, sier Jesus flere ting til henne. Er det noe av det han sier som appellerer spesielt til deg?
- hvilken del av ditt liv eller din livshistorie lengter du etter å gi mer plass?
- Hva tror du Jesus inviterer deg til i dag?
Dagens salme:
Jesus, det eneste, helligste, reneste
navn som på menneskelepper er lagt!
Fylde av herlighet,fylde av kjærlighet,
fylde av nåde og sannhet og makt!
Motganger møter meg, aldri du støter meg
bort fra din hellige, mektige favn.
Mennesker glemmer meg,
Herre, du gjemmer meg
fast ved ditt hjerte og nevner mitt navn.
Herre, du høre meg,Herre, du føre meg
hvordan og hvorhen det tjener meg best!
Gi meg å bøye meg, lær meg å føye meg
etter din vilje mens her jeg er gjest!
Du er den eneste, helligste, reneste.
Gi meg ditt rene og hellige sinn!
Frels meg av snarene, fri meg fra farene,
ta meg til sist i din herlighet inn!
Dagens bønn:
Herre Kristus!
Du kjenner meg og du vet.
Du vet alt.
Gi meg å kjenne deg og din kjærlighet,
så jeg kan elske meg selv og min neste.
Amen